04 March 2009

Tears of pure JOY! Gledestårer!!

I called my doctor today asking for the results and was asked to come to his office at two o'clock. He was nearly one and a half hour delayed so it was awful to sit there and wait. The air was bad, it was hot and I was extremely nervous.


But the testresults had arrived and they where ALL fine! That means that the suspected tumour is not there!! I was and am extremely happy! I still have to undergo a lot of tests but the scary bit is out of the way! I drove back from the doctor in my car and then the radio played "Imagine" with John Lennon, and suddenly I just broke down in heaps of tears. I cried all the way home, but they where just tears of pure joy and relief. Now that I can breathe again, live again I see how uptied and nervous I have been, how many thoughts and how much energy has gone towards this. It is something I would not wish upon anyone to experience.

I just have to thank all of you one more time, for standing by me, praying for me, writing to me, thinking of me and my family through all of this. It has meant the world to me, and I hope that I can pay it forward to others in time.

We are by the way almost without internet. One computer is without access to the internet (don't know why) and the other one had got a battery that shortcircuted and we have to wait a week for a new battery. So if I am quiet for a while, that is the reason, besides that I am dancing, living, laughing, thanking God and reflecting on life.
There is so many things I could write about, but I am overflowing with so many feelings I have to feel first.



Jeg ringte legen i dag tidlig og fikk høre at prøveresultatene hadde kommet og jeg fikk time klokken to for å snakke med legen. Han var en og en halv time forsinket, luften i venterommet var tett, ventetiden endesløs og jeg var svært nervøs, men klarte å løse to svære kryssord på den tiden jeg satt der.


De jeg endelig kom inn kunne han fortelle at alle prøveresultatene var helt normale! Gurimalla så glad jeg ble!! Det var som en ti tonns bør forsvant fra skuldrene mine. Jeg må til videre utredninger for å forsøke å finne ut av dette, men det ser ut til at alt det skumle nå er borte!

Reaksjonen kom først på vei hjem i bilen. Radioen spilte "Imagine" med John Lennon og jeg sto og ventet på klar veibane da tårene plutselig kom fossende. Jeg gråt hele veien hjem og jeg gråter faktisk en skvett når jeg skriver dette her også. Men denne gangen er det tårer av lettelse og glede.

Det er først i ettertid, når tingene slipper, at man kjenner hvor ekstremt mye energi man har brukt på dette. Selv om jeg har i det siste trodd på gode resultater så har det surret og gått i bakhodet døgnet rundt, hele natten, fra jeg stod opp til jeg gikk å la meg. Jeg har vært igjennom en mini-helvete fra jeg første gang fikk vite hva den antatte diagnosen var og frem til i dag.

Jeg tror man må igjennom dette helvete for å i det hele tatt skjønne en millimeter av hva mennesker med alvorlige diagnoser står ansikt til ansikt med. Det er noe jeg ikke unner noen å gjennomgå, men desverre så vet jeg det er virkelighet for flere av mine venner og kjente.

Jeg må få takk alle sammen nok en gang for så mye omtanke, bønner og omsorg som har blitt rettet mot meg og min familie, det har vært en endeløs elv av godhet som jeg har følt har skylt over meg. Og jeg har ALDRI følt meg alene! Gud var der hele tiden, og det var dere også. Jeg har alltid trodd på tanken om å "gi det videre" og jeg håper jeg med tid og stunder kan få lov å gi all denne godheten som jeg har fått videre til andre.


Jeg er for tiden nesten uten internettilgang. Den ene pc'n er uten internettilgang, den vil bare ikke... Og så klarte ungene å kortslutte batteriledningen til den andre pc'n i går. Vi har klart å mekke til noe provisorisk nå, fordi jeg synes det var viktig å få sagt ifra om disse gode nyhetene. Men hvis dette ikke holder og jeg blir borte så er det kun fordi jeg LEVER, jeg DANSER, jeg SYNGER, jeg REFLEKTERER over livet, og jeg TAKKER.
Det er så mye jeg kunne ha skrevet om, men selv jeg er fattig for ord akkurat nå. Jeg oversvømmes av følelser og jeg må føle dem før jeg kan si noe mer.

02 March 2009

I got a gorgeous new award from sweet Olivia . Thank you so much Olivia! The rules are to give it away to ten other favorites, (Gosh...that is diffecult: All of you are my favorites!!) But I have picked out nine fantastic women and one fantastic man, and they are:

Heidi
Madam
Hege
Kristian
Desiree
Glee
Rosella
Mary
Angella
Beata Ewa