18 December 2013

De sterkeste av de sterke



Det er så mange som har det. Akkurat som meg. Kroniske smerter. Smerter som bare er der, dag ut og dag inn fra morgen til kveld og hele natten. Utallige diagnoser, ulykker, gener, gamle historier har gjort at jeg til daglig lever med relativt sterke smerter. Som så mange talløse andre.

Jeg kjenner utallige andre som har det slik. Fullt oppegående flotte, gode, snille mennesker som har blitt rammet av en sykdom som gjør at kroppen ikke klarer det samme som den gjorde før. Noen klarer å jobbe full stilling, noen halv stilling og andre ikke i det hele tatt.

Felles for dem alle er at de som jeg biter tenna sammen til daglig for å holde ut. Felles for alle er at vi kvier oss for å ta  smertestillende vel vitende at smertene kan eskalere og hva har vi da å stille opp med?

Alle har funnet en eller annen måte å holde ut på som fungerer mer eller mindre vellykket. For la oss innse det at det er ingen ting som tar bort smertene helt. De er en del av livet og en del av oss. De gangen du ser oss er de gangene vi er opplagte. De gangene det er stille rundt oss og du ikke ser oss er fordi at da har vi små mye smerter at vi ikke klarer å komme oss ut. Det er slik vi lever livene våre. Med sammenbitte tenner.

Min smertespesialist sa en gang at "det er ikke noe problem å gjøre deg helt smertefri, det er bare å legge deg i livslang narkose!". Men hvem vil det? Vi vil jo leve, oppleve, le og være en del av alt rundt oss. Evig narkose er som døden.

Så de fleste har funnet overlevelsesmekanismer som fungerer mer eller mindre. Det betyr ofte at man må forsake en god del. Alt fra huslige gjøremål, til ting med familien, venner og kjente. Man må lade opp i en uke kanskje for å kunne være med på den ene festen. Vel vitende om at man da også må hvile en  uke etterpå. Men da har man i alle fall minnene fra festen man kan ligge å smile av. Hvis man skal kjøre en time for å komme et sted må man veie det opp mot om det er verdt prisen å ligge dårlig i flere dager. Man må velge mellom bake pepperkaker med ungene, eller skrive julekort.  Man lærer som kroniker at alt har sin pris. Det er mye man må si nei til. Og bli stemplet som både lat, usosial og rar.

Det er ikke så veldig mange som ikke har det slik som forstår måten man må leve på. Man blir ofte sett på som merkelig, sær, vond å ha med å gjøre. Utenforstående skjønner ikke at man den ene dagen kan være på fest mens man dagen etterpå ikke kan noe som helst. Felles for de som ikke forstår dette er at de kanskje heller aldri har satt seg ned for virkelig forsøke å forstå. Og ut av det blir mye uforstand født.

Å være koniker og ikke klare å være i fast jobb har også sin pris. Ikke bare er det nedverdigende å måtte gå på uføretrygd, men også i alle sosiale settinger blir uføretrygdete ofte sett på som annenrangs. Har du ikke en fin stilling å vifte med, så er du liksom ikke verdt å snakke med. Kan du ikke klage over lange køer på E18 eller NSB's trange tog, firmaets julebord eller hvor mye du tjener eller hvilke prosjekter du jobber med på jobben. Ja, da har du jaggu ikke mye du skulle ha sagt. Det hjelper ikke å skilte med atten års skolegang når du ikke er ansatt noen steder.

(Jeg har derfor hatt det svært moro på enkelte sammenkomster hvor man skal møte en hel haug med fremmede å teste ut hvordan man blir møtt hvis man, når de spør hva du jobber med, sier  jeg er uføretrygdet. Folk stikker med en gang de hører de ordene. Sier jeg derimot at jeg er utdannet sykepleier og naturterapeut (som faktisk også er sant) så blir folk værende å snakke med deg. Det morsomste var da jeg en gang kunne fortelle høyst alvorlig fortalte at jeg var sextelefon vertinne. Jeg ble automatisk festens midtpunkt. Så alt annet er derfor bedre enn uføretrygdet. Vel, dette var en digresjon. Tilbake til virkeligheten)

Å være kroniker kan være ensomt. Man må ofte finne nye nettverk. Av andre kronikere. For det er mye man rett og slett ikke klarer å være med på, man må si nei takk til mye og det er vel en grense for hvor mange ganger man kan si nei takk til en sammenkomst før folk gir deg opp. For dagene går opp og de går ned. Man har gode dager og perioder og dårlige. Å avtale å møtes på torsdag om fjorten dager kan være lett for vanlige mennesker. For en kroniker er det noen ganger ikke mulig å vite om det går an.

Det rare derimot er at av alle mennesker jeg kjenner, hvorav mange i høye stillinger og lange utdannelser så er det de menneskene som lever med kroniske sykdommer og smerter kanskje de mest intelligente, varmeste, godeste, mest uselviske, hjertegode menneskene jeg kjenner. Kanskje fordi de har måttet gitt avkall på jobb og køkjøring og andre overfladiske ting og har måttet konsentrere seg om de nære tingene så er de blitt slik de har blitt. Det er mennesker med innsikt, empati og raushet på så mange områder. Selv om de ikke er i jobb så betyr det ikke at hjernen har sluttet å fungere, kanske tvert i mot så fungerer de bedre på det mellommenneskelige plan enn mange andres. Det er blandt de som har det vondest av alle jeg har møtt kjærlighet, omsorg, forståelse og den mest fantastiske humoren. Dog litt svart i kantene av og til, men det er mye overlevelse i galgenhumor også.

Det å leve med kroniske smerter er slitsomt. Selv om man lærer på et vis å leve med det så er det som om batteriet hele tiden er nesten tomt. Det hjelper ikke hvor lang ferie man har for man har aldri ferie fra smertene. Mange tror at "nå som du har hatt ferie som er du vel frisk". Det fungerer bare ikke slik. Smertene går aldri bort, uansett hvor mange måltider man får servert, hvor mange oppvasker man slipper og hvor mange varmegrader det er i vannet og i luften.

Jeg fikk i går en liten aha opplevelse. Jeg har for tiden pådratt meg et særdeles grusomt rygg prolaps som gjør at jeg knapt klarer å røre meg. Jeg har derfor fått relativt sterke smertestillende av legen. Jeg tar nesten aldri smertestillende, livredd som jeg er for å bli avhengig eller dopet av dem. Men i går måtte jeg melde pass og tok de pillene jeg var foreskrevet. Jeg døste av og våknet av at jeg hadde et gigantisk glis av lykke i hele ansiktet mitt. For jeg hadde 100% smertefrihet. En liten stund lå jeg bare der og kjente på hvordan det var å ligge sånn under dynen og ikke ha vondt et eneste sted. Jeg måtte innrømme at jeg faktisk trodde jeg var død og hadde kommet til Himmelen. Det var en sånn utrolig fantastisk opplevelse at jeg bærer det inni meg i dag også. For når tablettene avtok så kom også smertene igjen.

Ja jeg kunne sikkert ha tatt mange flere slike tabletter og ha hatt lengre perioder med smertefrihet. Men det koster. Mye mer enn jeg vil betale. For jeg er mamma, jeg er kone, jeg er venninne og venn. Jeg kan ikke ligge i en tablettrus. Jeg vil leve. Om det er med smertene så vil jeg likevel leve.

Smertefrihet. Er det faktisk slik vanlige mennesker har det? Kan de gå opp en trapp uten smerter? Åpne pengepungen, betale, bære handleposer, sette seg i bilen, kjøre hjem, gå ut av bilen uten smerter? Våkner folk uten smerter? Har de ikke smerter når de sover? Kan de  kle av og på seg uten smerter?

Det må være rart. Og det er først når jeg har kjent på smertefriheten at det går opp for meg hvor mye jeg egentlig går å bærer på til det daglige av smerter. Ja, jeg blir faktisk en smule imponert. At jeg er meg. Og DU er deg, fordi du har dine smerter. Vi bærer på en kollosal mengde smerter hver dag men likevel er vi her.

Til alle mine venner. Dere vet hvem dere er. Dere som bærer det inni dere, som ikke sier stort, men som jeg ser har det vondt. Til dere som gir avkall på så uendelig mye av livene deres og livene til deres barn, som må avveie alt dere gjør, som må betale for alle utskeielser, all moro dere har, som blir møtt med så mye uforstand og fordommer: Jeg håper at vi engang skal bli sett, at legevitenskapen skal kunne gi oss andre behandlingmuligheter enn å legge oss i evigvarende narkose eller så sterke medisiner av vi går rundt i en rus. For vi ønsker ingen av delene. Vi ønsker å leve. Uten smerter men ruset på livet og ikke tabletter. Dette er til deg. For jeg ser deg. Jeg vet hvem du er. Jeg skjønner hvordan du har det. Jeg er stolt av deg, for styrken du viser fra morgen til kveld. Slik jeg er stolt av meg selv også.  Vi kan kanskje ikke skryte av de store bragdene. Vi kan bare skryte av den største av de største:  Og det er at vi lever midt i smertene våre. Fra morgen til kveld. Fra i dag til vi dør.

♥ De sterkeste av de sterke. Det må være oss det.♥


08 December 2013

Karameller - oppskrift og litt kjemi!



Jeg har i åresvis forsøkt å lage de perfekte karameller. De som smelter på tungen, som kan kjøpes i løs vekt og koster en formue. Uten å lykkes. Vel, det vil si, jeg lykkes et år uten noen sinne å klare å gjenskape suksessen selv om jeg forsøkte samme oppskrift året etter.

De blir aldri gale på smak. Neida, de smaker jo himmelsk. Men når de er grynete eller kornete eller rett og slett aldri blir harde nok. Da er det kjipt.

Så jeg fant ut at jeg måtte gå til verks på en annen måte. Og det var å lære litt mer om kjemien eller fysikken bak karameller og hva som skjer med sukker når det varmes opp. Muligens en selvfølge for andre. For meg var det en aha opplevelse som førte til at jeg nå har klart å lage de mest perfekte karamellene du noensinne kan tenke deg. Jeg kommer tilbake til kjemien etterhvert.

Skal du lage disse anbefaler jeg deg å lese hele sulamitten FØR du setter igang. Så er du forhindret fra å gjøre de store feiltagelse.

Dette trenger du:

En liten langpanne dekket med bakepapir.

1 kopp smeltet smør
1 kopp lys sirup
2 1/4 kopp brunt sukker
1 boks kondensert melk
1 ts vanilje ekstrakt

Evt nøtter og havsalt til smak og dekor. Valgfritt.

Bland alt untatt vaniljeekstrakten i en tykkbunnet kjele. Sett platen på medium varme og kok opp under stadig omrøring. Ikke rør så det skvetter rundt. Rolig og kontrollerte bevegelser. Bare ett minutt uten å røre vil føre til at massen legger seg i bunnen, så vær tålmodig.

Bruk et drops termometer som er kalibrert. Kos massen til 116 grader. Mindre temperatur fører til mykere karameller, høyere temperatur opp mot 120 vil føre til hardere karameller. Temperaturere vil stige fort opp til rundt hundre før det går svært tregt opp til 116. Vær tålmodig.

Når massen har nådd ønsket temperatur, avkjøl kjelen umiddelbart i en vask som er fyllt opp med kaldt vann. Dette er for å hindre at massens temperatur øker enda mer. Tilsett nå teskjeen med vaniljeekstrakt og rør rundt.

Skal du ha i nøtter (mine er med hvalnøtter) så tilsetter du dette også nå. Hell massen utover den smurte lille langpannen og sett den til avkjøling på benken. Når den er avkjølt kan du sette dem i kjøleskapet for ytterligere avkjøling.

Kutt karamellene opp i firkanter med en kniv som er varmet opp under varmt vann. Tørk av mellom hver gang du skjærer og evt. også varm den opp. Slik får du de peneste bitene.

Så kommer vil til fysikk/kjemi biten:

Mens massen koker så sørg hele tiden før at du tørker innsiden av kjelen med et stykke papir slik at det ikke ligger sukkerrester å krystalliserer seg på kjeleveggen. Dette vil, når det faller i kjelen ødelegge massen og du får en kornete masse.

Problemløser:

Brent smak
Er du sikker på at du har rørt hele tiden? Bare et lite minutts pause vil føre til at det fester seg i bunnen.
Har du brukt tykkbunnet kjele. Tynnbunnet kjele brenner sukkermassen fortere.
Har du kokt massen på for høy temperatur?

For harde eller for flytende karameller
Det er sukkermassens temperatur som avgjør om du får harde eller myke karameller. Rundt 112 grader får du relativt myke mens opp mot 120 grader vil de bli hardere.

Kornete karameller
Sannsynligvis har det her skjedd noe som heter krystallisering. Det er mange måter å unngå dette på, noen kan overføres til denne oppskriften andre ikke.
Krystallisering kan skje hvis du rører for mye i en sukkermasse. Ergo ikke overførbart til denne massen som må røres i konstant. (Men kan være verdt å ha med seg i bakhodet hvis du skal lage andre ting)

Krystallisering kan du unngå ved å tilsette litt syre til massen som en dråpe sitron
Du kan også unngå det ved å bruke "corn syrup" sammen med sukkeret.
Unngå at krystallisert sukkermasse faller i røren. Dette skjer oftest ved at sukkermassen rundt kanten av kjelen har krystallisert seg og faller ned i massen. Tørk derfor av kantene på kjelen hele tiden med et papir håndkle og sørg for at du ikke spruter over alt når du rører.

Caramels - the best!

My caramels are with walnuts and the picture is quite crappy. But the taste is heaven!


It has taken my YEARS to come up with a way to make the perfect caramel. I have tried more recipes than I can remember and only one year they came out perfect. The next  year I tried the same recipe and they turned out horrible. They tasted the same but the texture was all wrong. Almost as chewing on sand.

This year though, I finally found the perfect recipe and the texture was perfect as well.  Just because I know understand a  little about sugar, science or physics or what happens to the sugar when it is heated. I'll come back to that later.
If you want to successes I recommend you to read the problem solver as well.

To make a batch of those fantastic melt-in-the-mouth caramels you need the following ingredients:

1 cup of melted butter
1 cup of  light corn syrup ( I used ordinary light syrup)
2 1/4 cup of brown sugar
1 can of sweet condensed milk, about  400 ml
1 teaspoon of vanilla extract.

Put everything, except for the vanilla extract into a heavy saucepan. Medium heat. Stir constantly.  Do not stir so it splashes around on the walls of the saucepan. Slowly controlled moves only. 
The best thing is to use a candy thermometer. The temperature of the caramel mass has to come up to 116 degrees.. That takes a while. It will stand still on around 100 degrees for a while before it slowly creeps up to 116. (See the problem solver beneath if you want softer or harder caramels)

Science bit:
While it boils and you are stirring take a paper and wipe off any sugar or water that has formed on the walls of the saucepan, due to the boiling and the steam. You do NOT want any of that falling into your caramel mass or the whole thing will crystallize and you will ruin the texture of the caramel.

When the caramel mass is around the 116 degrees. Remove the saucepan from the oven and put it into the sink which is filled with cold water. This is to prevent the temperature from rising even higher.  Add the teaspoon of vanilla extract and stir.

If you want to have any additional flavor to the caramel, like salty peanuts, walnuts etc. Now is the time to add them.

Pour the caramel into a greased pan. It is quite decorative and gives a good taste to sprinkle some sea salt over the caramels. Let it cool on the table. Then put it into the fridge when it is cooled off. When cutting it, use a knife that has been heated under warm water.

After it has been cut you can dip them in chocolate, decorate them or just eat them. Lots of them. Because they are soooo good!

Problem solver:

Burnt taste
- Have you stirred all the time? Just a minutes pause from stirring can burn the caramel.
-Have you used a heavy saucepan? A saucepan with a thin bottom will tend to burn the caramel faster.

The caramel is too hard or not solid
-The higher the temperature of the caramel mass, the harder the caramel gets when it is cooled.
-Around 112 degrees you get a soft caramel.
-If the caramel mass is running it has not reached a high enough temperature.
-Be sure that your candy thermometer is calibrated and shows the right temperature.
-If you do not have a candy thermometer, drip some of the boiling caramel mass into a glass of cold water. If   it forms small pearls that you can form between your fingers it is the right texture. If it just dissolves into the     water you have to cook it longer.

The caramel has a sandy texture
The sugar has crystallized. I am not a wizard on this but as I have read throughout the internet there are things to prevent it from happening:

-One suggestion is not to stir the mass when it's boiling. That can not be used for this receipt because the        whole thing will burn.
-Wiping the sides of the saucepan to remove sugar that has crystallized and prevent it from falling into the    pan.
-Adding corn syrup to your caramel will prevent it from crystallizing.
-Adding a drop of lemon to the caramel should also prevent crystallization



ENJOY!

22 November 2013

Kalender gave marerittet


Kalendergavemarerittet. Føles det kjent? Har kalendergavene og pengene det sluker blitt et mareritt? Er det vanskelig å finne på 24 små gaver ganget med x antall barn? Vanskelig å finne noe som ikke koster for mye? Vanskelig å få noen ideer i det hele tatt?

Man kommer ikke bort fra at i dette landet så sitter det helt sikkert flere mammaer enn meg som føler det som et umenneskelig press å skal fylle 24 luker med ting og tang. Både å ha fantasi som strekker til, men også penger til det. For uansett hvor lite beløpet er for hver dag så blir det når man ganger med 24 et relativt stort beløp for mange.

Jeg er selv uføretrygdet. Jeg har verken god råd eller god helse. Når man også legger til en viss porsjon med miljøbevisst så er dette med kalendergave nærmest en umulighet. I alle fall når det dreier seg om å kjøpe billige ting som ikke bare blir liggende å søpple ned i en skuff.

For hvis man ser realistisk på det så er det mange ting til ti og fem kroner å få tak i over alt men hva slags kvalitet er det og i hvor stor grad blir det noen sinne brukt?

Vi har derfor i det Snuppelinske hus begynt sakte men sikkert å endre på dette med kalendergaver etter at vi så at mestparten av det vi kjøpe bare ble liggende i en skuff. Det var endog litt fristende å pakke ned alt sammen igjen og gi det neste år, hadde minsten i det hele tatt oppdaget at det var fjorårets kalendergaver som så dagens lys i år igjen?

Vi har derfor i økende grad begynt å gi kalendergaver som er knalldyre. Ikke i pris, men i tid.
For er det noen barn i alle aldre setter pris på så er det tid. Tid med en voksen. Og særlig i førjulstiden hvor alle forberedelsene ser ut til å sluke den siste del av fritid vi voksne måtte ha.




I det Snuppelinske hus så pakker vi nå ned en pepperkakeform i stedet for en kalender gave. En pepperkakeform betyr at i dag så skal vi alle sammen bake pepperkaker sammen. Deigen er laget av Ikea, som for øvrig er knall god, men tiden vi gir av er vår egen. Med julemusikk, tente lys og røkelse, bake forklær på hele gjengen så er kvelden noe vi alle ser frem til med glede. Og når vi sitter samlet rundt kjøkkenbordet med pepperkakeformer, røde kjøkkenroser i kinnene og mel på nesen så er også årets julekort i boks. Så frem med kameraet.




Noen Non-stop i kalenderluken betyr at i dag er det pepperkake hus dekorering. Enten kjøper vi ferdig hus (Annas pepperkakehus) på Ica eller Rimi, eller så har jeg/vi laget dem på forhånd. Med en skål med Non- stop, seigmenn og melis og vann i en pose er kveldens kalendergave nok en suksess. Men litt bomull kan vi få til snø rundt husene, et speil med bomull rundt omkring er skøytebane og seigmennene limer vi på med melis og de tyter opp av piper og ut av vinduer til stor forlystelse for store og små. I fjor fant jeg pepperkakehus former til et bitte lite hus. Det har vi hatt mye glede av for da lager vi et hus hver som vi pynter. Sammen utgjør de en liten landsby faktisk!


Litt innpaknings papir i kalenderen når det nærmer seg julaften betyr at det er den store pakke dagen. Da kommer lim og papir, merkelapper, saks og bånd frem. Det er dagen med de store hemmeligheter. For pappa må ut av stuen når vi pakker inn gaven hans, mens minstemann blir sendt på dør når hennes pakke skal pakkes inn. Det hviskes og tiskes, flires og ler. Og jo mer fantasifull vi klarer å lage pakkene jo bedre. Her i huset pakkes det inn i svære bokser, gamle dvd-kasetter, doruller og søppelsekker. Bare for å unngå at mottageren skal gjette innholdet før julaften kommer. Og selv fra de var veldig små var de yngste med på å pakke inn pakker. Det ble gjerne brukt metervis med teip og bånd og det ble lappet på med  ekstra papir når det ikke holdt med det som de opprinnelig hadde tenkt. Men når Nille selger julepapir til 1 kroner rullen så er det helt greit. Og stoltheten i de unge øynene når pakken de har pakket inn ligger der er stor!



Ligger det et enslig sukkertøy i kalenderen betyr det at i  dag har vi sukkertøy laging kveld. (Det passer til litt større barn). Så lager de egne sukkertøy som legges i en pen cellofan pose. De døper dropsene selv, alt fra ”elge-lort” til ”nisse-fjerter” og ”bomulls kyss” lager merkelapper og pakker inn. Til bestemor og bestefar. Det er de utroligste smaks kombinasjoner som har blitt laget i dette huset, noen svært gode!



Glanspapir i julekalenderen betyr at  det er julepynt lage kveld. For ikke banna bein at kunnskapen om å flette julekurver skal gå i glemmeboken med vår generasjon. Vi sitter hele gjengen samlet og fletter julekurver, lager lenker og lykter akkurat slik som det har blitt gjort i generasjoner før oss. Eller så dekorerer vi fyrstikk esker, ruller honninglys eller lager gipsfigurer som vi klistrer magnet bakpå og gir bort. Julekort blir også laget som ungene gir bort til venner. Bare det å sitte sammen å være kreativ er viktig. Noen ganger lager vi mye og andre ganger lite. Det er ikke det som er så viktig. Det er det å sitte sammen å gjøre noe, være en familie som er det viktige.

Er det snø ute så kan vi ha snøballkrig, de voksne mot barna. Eller  så lager vi snølykter. Natt-aking eller skitur til en av marka-hyttene. Det kan endog være pølsegrilling i skogen.
Har du venner som også sliter med økonomi og kalendergaver foreslår jeg å gå sammen. Den ene dagen er det bakedag hos den ene og den andre dagen hos den andre. Ungene får både hyggen av å være med de voksne å bake, når de går lei kan de  leke med hverandre mens vi voksne for faktisk baksten unnagjort også.


En grankvist i kalenderen betyr at i dag er det den store juletre dagen, da skal juletreet finnes, og hele familien går frem med liv og "lyst" for å finne Det Perfekte Juletreet. Det er ikke alltid det morsomste de vet men ikke alle tingene som gjør at jul blir jul er like morsomme. Men de må likevel gjøres. Og sammen er et mye triveligere sted å være enn alene.

Et lite stearinlys er dagen hvor vi tenner lys på graven til bestemor. Når kvelden kommer og stjernene skinner og det er så kaldt at det knaker under føttene våre når vi går bortover kirkegården da er det den store lys dagen. Da tenner vi lys på graven hennes, vi snakker med henne og synger kanskje en sang. Og så er det termos med kakao på graven og så kan vi stå sammen og bare være oss, kjenne på savnet at både henne og alle andre som døde i år, og lure på om tårer kan fryse til is når man gråter og det er så kaldt. Og fordi denne kvelden kan være både god og trist så ender den sannsynligvis med at vi ramler inn i heimen igjen med blåfrosne fingre, tenner stearinlys og klumper oss sammen foran tv'n med "Hjelp det er juleferie". Og vi kan alle replikkene utenat og sorg og latter blir ett og det er liksom jul inne i hjertet også. Og alt er gratis. Og likevel så dyrebart.

Og så er vi så heldige at vi både bor i nærheten av Julehuset i Drøbak og et privat hus som pynter til jul ute med alle de julelenker og girlandere du kan tenke deg. Her er det lysende engler og nisser og sleder og reinsdyr. En tur dit må vi alltid ha. Det gjør godt for lattermusklene. Og vi er både henrykt og forferdet på en gang. Som jeg pleier å si: Det er så stygt at det er pent! Det er gode juleminner å ha med seg som alle gleder seg til.

Og kanskje nå og da finner de en ting i kalenderen sin. Noe jeg vet de trenger. Om det er julesokker, strikk til håret eller en spenne, lebepomade eller ny blyantspisser. Jeg har funnet ut at prisen i grunnen ikke er så nøye for barna. De er like glade for en pen spenne  til fem kroner som  sokker til 49 kroner. Og av og til er det en sjokolade eller tyggis. Selv om jeg vet at skoletannlegen nok gremmes!

Det er mange slike opplevelser som kan gis i en pakkekalender. Hvis man er flink til å følge med i lokal avisen vil man se at det både er juletre fester, eventyr på biblioteket, besøke nissen som kommer til storsenteret med godteposer, tenning av julegranen og nissefester. Og alt er gratis. En gang hver jul så pakker vi ned en helt ny fin gave som vi sammen går og leverer på fattighuset i Oslo. Og har vi klær som ungene har vokst fra så gir vi bort de også. Samtidig som føler oss varme i hjertet så lærer vi også ungene om nettopp det at alle ikke har det som oss. Vi lærer dem om at det som vi kanskje tar som en selvfølge ikke er det for andre. Og vi lærer dem at gjenbruk er bra. Både for hjertet og miljøet. Jeg vil påstå at disse turene har formet mine barn til å bli særdeles bevisste på verdien av å gi og takknemlighet for hva de har.


Kalendergaver trenger derfor ikke å handle om penger. Gi barna tid. Det er kanskje det mest verdifulle du kan gi bort. Om viskelæret de fikk i kalenderen ligger og slenger bortgjemt i en skuff når februar kommer så kan jeg garantere at minnene om pepperkakebakingen vi sitte der til evig tid.

♥  ♥   ♥

21 November 2013

Christmas card. Again.

Norsk tekst under den engelske.


I just got out of hospital today after some rather horrific and painful days. On the way home I found this (and other) fantastic dies from Memory Box that I just couldn't wait to try out!!

I added a whole lot of bling (that doesn't show so much on the pic) and some red pearls to cheer it up. 
The sentiment says "Merry Christmas" in Norwegian.

I am joining in on these challenges this week:

♥   ♥   ♥


Jeg kjøpte denne diesen fra Memory box i dag på vei hjem fra sykehuset og måtte prøve den ut sammen med en haug med bling og perler. Det skinner ikke så ille på bildet, og godt er det for ellers hadde du trengt solbriller, men det er altså mye glam i dette kortet.

Jeg deltar på følgende utfordringer:
Charizma cardz

18 November 2013

Elvis

Norsk tekst under den engelske

I am playing with a new stamp I bought in Denmark a couple of weeks ago and adding the card in the following challenges:

Creative inspirations paint :Anything goes
JW's scrap shack :Anything goes
♥   ♥   ♥  

Jeg driver og leker meg med noen stempler jeg kjøpte i Danmark for noen uker siden og deltar med kortet i følgende utfordringer:


Creative inspirations paint :Anything goes
JW's scrap shack :Anything goes


12 November 2013

One layer card and tag

Norsk tekst under den engelske


Picture this: I am sitting in my chair with my laptop on my lap and a kitten there too. He is 12 weeks old and very energetic and playful. Purring like crazy trying constantly either to make the laptop into a bed or chasing the cursor. Every time I think I am ready to post this in my blog he steps on something on the keyboard and I have to start all over again!

This is a one layer card I made today. I had completely forgotten I have this stamp (I have too many!) and finding it immediately got my attention and urge to make something with it.

I masked off three squares and inked them with distress ink. And while I was at it I made the tag too. I am rather proud of the result, it is an unusual Christmascard but still warm.

I am joining the following challenges (the kitten finally fell asleep on my right arm now...!):


Craft Challenge (Christmas)
Ink on my fingers (red)
Simon Says (ink)
My mums craftshop (authumn colors)
Charizma cards (anything goes)
Stampin for the weekend (fall colors)
Crafty Hazelnuts christmas challenge extra
♥   ♥   ♥  

Å sitte med en usedvanlig ivrig og leken kattunge på fanget mens man forsøker å blogge er en utfordring. Enten forsøker han å legge seg på tastaturet eller så forsøker han å fange cursoren på skjermen, alt mens han maler som en gal og jeg ikke klarer å høre mine egne tanker. Han er 12 uker og vanvittig flott og kosete, men det kan bli litt vel mye av det gode når man forsøker å skrive noe og han tråkker på tastaturet og sletter alt.

Det er en ett-lags kort i dag. Jeg maskerte tre firkanter og brukte Distress ink fra Tim Holtz til å fargelegge dem. Stemplet, som jeg plutselig fant (har hele tiden vært på hyllene på veggen men når man har så mange stempler som meg så ser man seg litt blind på ting av og til...) ga meg sporentreks kreativitet og lyst til å lage noe med det, så det ble en merkelapp og et julekort.

Jeg deltar på følgende utfordringer med dette kortet (katta sovnet plutselig oppå min høyre arm!):

Craft Challenge (Christmas)
Ink on my fingers (red)
Simon Says (ink)
My mums craftshop (authumn colors)
Charizma cards (anything goes)
Stampin for the weekend (fall colors)
Crafty Hazelnuts christmas challenge extra


11 November 2013

White on white

Norsk tekst under den engelske.

White on white. Clean and classic. It's fun making cards that are in just one color. I have to think different, work more on texture, using regular cardstock, glossy paper and paper with bling, work with 3 d cushions so it doesn't all blend together and get flat.

I am entering the following challenges with this card:

C.R.A.F.T challenge
Allsorts challenge
Christmascards all year round
Crafty Hazelnuts christmas challenge
Simon says Wednesday challenge
Crafty Hazelnuts Christmas challenge extra
♥   ♥   ♥

Hvitt på hvitt. Rent og enkelt. Det er igrunnen moro å jobbe med kort med bare en farge. Jeg må tenke annerledes for ikke at kortet skal bli flatt. Her er det brukt både glossy hvitt, hvitt med glitter og vanlig hvit kartong. Jeg har også jobbet i høyden med 3d puter for å få litt høydeforskjell på elementene.

Jeg deltar på følgende utfordringer med dette kortet:

C.R.A.F.T challenge
Allsorts challenge
Christmascards all year round
Crafty Hazelnuts christmas challenge
Simon says Wednesday challenge
Crafty Hazelnuts Christmas challenge extra

Aggresiv cardmaking

Norsk tekst under den engelske.


Aggresiv cardmaking: The cards you want to make but are too polite to do. Well, I admit that I am not angelic. At times I hate everything pink and happy, cute pictures, nice coloring, cute stamps, ribbons and bows. Sometimes I am a bit full of.... 
And when I just could not remove the fly stamp from the plastic it was stuck on I got frustrated thinking what on EARTH can I make out of a fly stamp when I most of all where thinking of making a Thank You card for the challenge over at Simply Less is More.- So I  combined the two. This is a one layer card. The red rectangle is made with masking it off and adding red barn door ink from  Tim Holtz.

So what happens when you don't take the trash out? The flies come out!

I am joining the following challenges with this card:


♥   ♥   ♥

Aggressiv kortlaging kaller jeg dette. Jeg blir av og til møkka lei av pastell og sukkersøte motiv, blonder og stæsj, bling og dæsj. Dette er en av de kortene jeg alltid har hatt lyst til å lage men alt for høflig til å gjøre det. Kort skal jo liskom være hyggelige å få men kanskje nettopp derfor er det bare herlig ulovlig kult å gå en annen vi å lage spydige, sarkastiske, aggressive kort. Du skal ikke se bort ifra at det kommer flere fra denne kanten. Jeg er ikke mere hellig en at jeg irriterer meg over litt av hvert og ikke er jeg redd for å lage kort av det heller.

Jeg deltar på følgende utfordringer med kortet:

06 November 2013

Something very different

Norsk tekst under den engelske
Black and white with a dash of red. Christmas at the movies, masculine Christmas card or just something very different?
On my quest to create something new I look for something different, clean, simple, elegant, with a good design. There is no sentiment here. I sometime feels like that is unnecessary, I prefer having the sentiment inside the card instead.

I am joining the following challenges with this card:



A small grey pearl in the middle of the snowflake which is cut out of white glossy.


♥    ♥    ♥

Rødt og svart med en dæsj av rødt. Et julekort til filmelskeren, et maskulint julekort eller bare noe helt annerledes.?
På min vei til å finne ut om rene, elegante og stilfulle kort kom dette kortet frem. Her er det ikke noe tekst foran, jeg synes det noen ganger er helt unødvendig. Utsiden skal prydes. Innsiden kan brukes til å skrive det man vil.

Jeg deltar på følgende utfordringer med dette kortet:


Cardmaking day


Norsk tekst under den engelske

I left for Denmark a week ago and was in the highest creative mood I have ever been in. But a week away from my desk left me in confusion and I had terrible difficulties finding back to my creative mood today. It's like nothing worked. Everything turned out wrong! After hours of frustration and pulling my hair out I managed to get a card and a tag out.


The musical sheet is from an old song book by the way. Found it in a flee marked.
I am joining the following challenges:

Fab and funky challenges
Paper take weekly
Craftin desert divas
Vintage utfordring
Pink gem challenge
Twisted tuesday

♥     ♥     ♥

Jeg dro til Danmark for en uke siden, så høy på kreativitet som overhodet mulig. Men etter en uke dumpet jeg ned på min pult høyst kreativt forvirret og slet fantasi og hår ut av hodet før jeg endelig klarte å komme frem til dette, som egentlig er veldig vintage, den veien jeg absolutt ikke skulle gå!! Men  sånn ble det. (Dette ble en veldig lang setning...!)

Jeg deltar med kortet på følgende utfordringer:

Fab and funky challenges
Paper take weekly
Craftin desert divas
Vintage utfordring
Pink gem challenge

28 October 2013

Blåskjell saganaki fra Hellas #apetina


Bruk et nett med blåskjell.


Fjern døde og ødelagte skjell. Damp blåskjellene til de åpner seg i vann tilsatt hvitløk og finhakket løk. Fjern skjell som ikke har åpnet seg.

Lag en saus av en boks hermetiske tomater, 2-3 fedd hvitløk, 1 løk, timian, paprika skåret i terninger, en halv liten chili. Tilsett et halvt glass Apetina fetaost. #apetina

Tilsett to laurbær blad og kok opp i 5-10 min. Mot slutten heller du et lite drammeglass med ouzo i sausen. Ta av platen og tilsett blåskjell og strø fersk fetaost over #apetina.

Serveres med ost og hvitløks gratinert brød.

Kali orexi!

26 October 2013

Let it snow, let it snow, let it snow...

 Norsk tekst under den engelske.


Details from the card.


This is a snowflake die that I stamped with Versamark and them heatembossed twice with pearl embossingpowder. I glued it on the white cardstock. Then put the whole thing on 3D cushions. Put a purple background behind the snowcrystal and used a purple sequin .
The frame is black glossy cardstock and then white cardstock. Since the layout is simple on this card I wanted to make it interesting with adding layering, depth and using both matt and shiny elements. I don't think it shows very well in the picture, but its pitch dark outside so I have to do the best I could with the light inside.
Looking around in blogs is always inspiring and this time two things inspired me. The card from Elisabeth on Kort o Mania combined with the challenge in Tip Top Tuesday (Black and white with a splash of color).
I am adding this card in to the following challenges:

Tip top Tuesday Black and White with a splash of color
Kort o Mania - Get inspired (from DT Elisabeth)
Keep it simple - Be inspired
Auds sentiments - Christmas sentiment
Paper Crafting Journey - Anything goes

♥   ♥   ♥

Snøkrystallen er stemplet med Versamark og embosset to ganger med pearl emb.pulver. Det er deretter limt på hvit kartong. Den hvite kartongen er satt på 3D puter og deretter montert over et lilla felt som synes igjennom hullet i stjernen og en sort glossy kartong. En lille diamant er limt på i midten av krystallen og hele kortet er deretter montert på hvit kartong igjen,.

Det er to ting som insipirerte meg til denne. Kort O Manias DT Elisabeth med sitt kort samt utfordringen fra Tip Top Tuesday som utfordrer deg å lage noe i hvitt sort og med en dæsj a farge.

Jeg deltar i følgende utfordringer:

 Tip top Tuesday Black and White with a splash of color
Kort o Mania - Get inspired (from DT Elisabeth)
Keep it simple - Be inspired
Auds sentiments - Christmas sentiment
Paper Crafting Journey - Anything goes


25 October 2013

Cats, cats, cats!

Norsk tekst under det engelske.



I won the Quasar reward on Paperscraft Star with this card

I am joining Papercraft Star's challenge this week with this card. They gave us a picture to the inspiration going and so I made this cat-card. And since I seem to, for a strange reason, to have heaps of green cardstock I just had to make it green.

♥   ♥   ♥ 

Jeg er med på Papercraft Star's utfordring denne uken. De gav oss et bilde til å bli inspirert av så jeg lagde dette kattekortet. Siden jeg av en eller annen forunderlig grunn har lassevis med grønn kartong i allskens farger liggende, så måtte jeg jo lage dette kortet grønt!

Two months until Christmas!

Norsk tekst under det engelske.


Two Christmas cards today. LIM cards yet again! While tidying up my craft room I found out that I had this stamp that I have never used, so I gave it a try. I am entering the card to Aud Sentiments  who challenged us to use a Christmas sentiment.


♥   ♥   ♥

To LIM kort i dag også! (LIM=Less is more) Da jeg ryddet hobbyrommet fant jeg dette tekststempelet som jeg aldri hadde brukt så jeg måtte jo prøve det ut som igjen førte til disse kortene. Jeg deltar i Aud Sentiment's utfordring denne gangen som har med juletekst-stempler å gjøre!