These chocolates where invented after a cookie distaster in my own kitchen. I was going to bake something that is called "mandelflarn" in Norwegian and I don't know why but I used a new recipe this time, which I shouldn't for it just didn't work out. Not at all. The dought is supposed to smelt into tiny crisp cookies but they never did that. The ingridients was mainly almonds and sugar and some butter and flour, so I boiled it until it became crisp and then I mixed it together with some chocolate and put it into some moulds.
Today I popped them out of the moulds and just had to taste them. Wow, they where great!!! Really, really wonderful, nutty, crunchy and delicious! They are now hidden away in our refrigerator room and will appear again closer to Christmas.
. . . . . . . . . . . .
Hvert år samles hele familien min på en eller annens kjøkken og så lager vi sjokolade og karameller sammen igjennom hele dagen og kvelden. Få av oss bruker oppskrifter, vi tar det som faller oss inn der og da og er vi heldige og lager en skikkelig mirakel sjokolade så er det ingen oppskrifter eller notater som kan lede oss tilbake til å lage dem neste år. Sånn er det bare.
Disse bli ikke til på den store konfektdagen vår men ble til hjemme:
Dette var egentlig mandelflarn. Som gikk ad dundas. Jeg skulle i år, uvisst av hvilken grunn, forsøke meg på en ny oppskrift på mandelflarn. Det skulle jeg jo aldri ha gjort. For de fløyt faktisk ikke utover i det hele tatt med forble topper på bakepapiret. Så der sto jeg da. Med en halv mislykket deig i bollen og med liten lyst til å kaste det. Så jeg helte alt i en kjele og kokte det opp, snart ble det som krokan og da det var avkjølt mikset jeg det sammen med sjokolade og helte dem i former.
I dag vrengte jeg silikonformene og kunne konstatere at Freia bare kan gå hjem å gremme seg for disse var helt fantastiske om jeg skal si det selv. De minner meg veldig om Daim sjokolade men de er jo mye finere da, og det gøyale er at jeg har lagd dem selv.
