25 October 2008

May I present : Tiny




I går var vi på Foreningen for omplassering av dyr sin gård (Fod-gården) for å kjøpe en katt. Vi hadde vært der en gang allerede å snakket med en del katter og jeg falt fullstendig for det mest sky vesenet som var der inne. En katt som så vidt stakk snuten ut av hulen sin og skvatt til og løp bare vi nærmet oss henne. Nå kan det se ut som det absolutte sistevalget for mange, men jeg så under all skyheten en flott og herlig katt som bare trengte litt kjærlighet, masse tid og omsorg, så ville katten komme ut av skallet sitt. Og slik ble det altså at Tiny ble vår etter at samtlige familiemedlemmer sa seg enig og vi ble godkjent som adoptivforeldre av Fod ansvarlige.

Og i går kom Tiny hjem til oss. Hun gråt hele veien hjem i bilen og var nok temmelig forvirret og redd for hva som skjedde nå. Hun hadde også bare vært på FOd gården to dager før vi valgte henne så det var mange plutselige sceneskift på en gang for en bitteliten kattunge.

Da vi kom hjem hadde vi avskjermet store deler av huset i og med at vi har såpass mange etasjer og rom, slik at hun kun fikk stue, kjøkken og gangen å bevege seg på i starten. Hun føyk rundt, rimelig sjokkert og forundret, mjauet i ett sett og lette etter en utgang, men falt så til ro under sofaen. Lengst inne mot veggen lå hun flatklemt mot gulvet og stirret ut på den "fæle" verdenen hun hadde kommet til.

Og der fikk hun lov å ligge. Da ungene hadde lagt seg fikk jeg henne frem og hun tuslet litt rundt. Mye mjauing var det og hun var fryktelig rastløs og skvetten. Klarte ikke å slå seg til ro på fanget, men tråkket og tråkket rundt hele tiden. Utpå natten fant hun doen sin igjen og fikk gjort fra seg, dog etter at vi hadde skiftet kattesand, for første typen var absolutt ikke til hennes smak.

Da vi la oss var hun alene i stuen med sengen og reiseburet sitt og hulen sin, og vi hørte fire fem mjau før hun slo seg til ro tydeligvis. Da vi sto opp om morgenen viste det seg at hun hadde slått seg til ro i reiseburet sitt av alle steder. Noget fornærmet over å bli latt alene sånn første natten tok det et par timer før hun tødde opp, men så var hun også en annen pus i dag. Mye mere husvarm var det ikke lenger noe selvsagt valg å legge seg under sofaen. Oppå var mye bedre! Det har tatt litt lengre tid for henne å bli vant til Maia, som er seks år, enn oss andre. Maia er et lite barn og har raskere bevegelser og er mer høylytt enn oss andre, noe pus har synes har vært litt skummelt. Men nå i kveld har de blitt perlevenner. Maia hadde tau og de to har lekt en god time på gulvet med hver sin ende av tauet. Etterpå lå Tiny på fanget mitt og lot seg bli klappet og lå helt stille og rolig denne gangen. Hun er en male-maskin uten sidestykke, så jeg tror hun begynner å skjønne at hun har kommet til et godt sted.

Hun er jo, rent objektivt, verdens herligste og søteste katt i våre øyne, og at noen kan være så brutale at de bare etterlater henne for seg selv er over all vår forstand. Men det er jo slik at mange synes det er så fint at katten deres får et kull unger eller to, uten tanke på at alle disse kattungene skal ha et sted å bo, og at det er totalt overbefolket med hjemløse katter allerede i dette landet her!

Vel, nå har vi blitt kattefamilie vi også. Foreløpig en katt, men det blir nok en til. Fjorten katter ville Maia ha og det formelig strålte i øynene på menneskene på Fod gården ved tanken. Vi har jo plass til fjorten katter og vel så det, men jeg tror det kan bli en smule dyrt å få plassert alle på kattepensjonat når vi skal på ferie. Men vi har hatt mye morsomt med disse inbilte fjorten kattene. Ikke minst når damen på Fod gården tok farvel med oss med følgende ord: "Da skal jeg gjøre klart listen med de neste tretten kattene til dere jeg, slik at den er ferdig når dere kommer tilbake!" Selvfølgelig ville de aldri godkjenne en familie for fjorten katter, de driver jo veldig seriøst, men det var en morsom vits mellom oss som vi lo godt av.

Det blir nok en omplasseringspus til. Jeg tror Tiny vil ha veldig godt av det.

Jeg må benytte sjansen til å rose menneskene på FOD gården for det arbeidet de gjør, helt på frivillig basis. For alle frivillige der, alle kose og stelle hjelperne, hundeluftere osv. Det er fantastisk at slike organisasjoner finnes. De driver så seriøst og det føles nesten like strengt å adoptere en katt som det er å adoptere et barn. De skal være sikre på at disse dyrene, som fra før av har lidd nok, kommer til seriøse mennesker og så langt det lar seg gjøre, så sørger de for at det blir slik også. Det er trygt for oss og ikke minst for dyrene der. De følger opp dyret og den kontrakten vi har skrevet med dem og det er også betryggende.

Vi er utrolig glade for at vi fikk adoptere Tiny. Det er en berikelse for livene våre og en stor glede og vi håper vi får mangfoldige lykkelige år sammen med henne fremover.
This is our latest familymember. This is Tiny, a five month old kitten we got from the animal shelter yesterday. She was abandoned with her family and she had just arrived at the animal shelter when we picked her out. She was the shyest cat of them all. We just saw her nose sticking out from her igloo she was lying in, and when we tried to approach her, she ran like crazy! It might not be the most obvious choice for anyone to pick her out. There were lots and lots of other cats there that was so friendly, cuddly and contactseeking. But something about Tiny touched my heart in such a strong way, and I believed that somewhere inside that kitten was a really friendly, bold and cuddly cat just waiting to come out. She just needed some TLC. (Tender, loving care)

So yesterday she came home to our house. She had been crying all the way home, but when we let her out of her travelcage she ran about, checking the new place out before she settled down underneath the sofa for the rest of the evening. It was not until the kids went to sleep I could get her out, and she stayed for a while at my lap but not peacefully at all. She was very alert all the time.
When we went to sleep, we where extremely anxious about her, wondering if she would get any peace. She miao'ed four, five times but then she was quiet. When we woke up she came out of her travelling cage which she evidently had been sleeping in.

Allthough she was a bit annoyed that she had been left alone on the night she soon started to show new qualities today. She har started to sleep on top of the sofa instead of underneath it, we can pet her now, and she fell asleep on my lap totally peaceful some hours ago. Our youngest, Maia who is six is a bit more loud and quick in her movements than us have had more diffeculties being accepted because the cat got scared of her, but today they really found each other in a fun game of a moving and dancing string.
There will probably be a second cat not for long, I think that Tiny will enjoy that very much. Maia wanted fourteen cats and the lady at the animal shelter was so happy that we would consider several cats, but I think we will think that two is enough. They would of course never accept that we had fourteen, they are very serious about what they are doing, but it was a fun joke.

We are so happy to get adopted by Tiny, and hope that we will be spending many many years together with her. She sure brings a lot of joy and happiness to our familiy.

23 October 2008

Distressed Christmas box - Stressa juleboks :-)


Detaljer av syingen gjort med sort og hvit pen. Snømannen er faktisk malt med gråblå nyanser rundt ansiktet men det ble helt borte her ser jeg.

Details of the stiching done with black and white pen.
The snowmans face is actually painted with blueish grey around the edges but it does not show here.




Shrink Plastic snow crystal cut out of accucut dies.
Krympeplast laget av dies fra Accucut.

Så er nok et kurs overstått. I går hadde jeg åtte veldig hyggelige jenter innom Minnehjørnet for å lære mer om maling med Ranger distress reinkere og vannpenn. Jeg hadde denne gangen, i stedet for å lage kort og tags, bestemt meg for å gjøre noe helt annerledes, nemlig en juleboks. Jeg var litt spent om vi skulle få tid til alt. Som vanlig så er jeg jo livenderedd for at noen skal gå fra kursene mine og føle at de ikke har fått noe igjen, men vi klarte jaggu å kjøre igjennom alt. Det var nemlig noen utrolig flotte arbeidssomme damer jeg hadde på dette kurset. Vi tok først og malte noen hänglar, mest for å få følelsen av å male ansikter samt å leke med flere farger, blande osv. Dernest bega vi oss på selve boksen.

Jeg har fått en smule dilla på krympeplast, en "teknikk" som var i skuddet før men som mange har glemt. Så vi tok frem krympeplasten og lagde en snøkrystall også for å minne folk på hvor morsomt det er.

Ellers stemplet fra Whippersnapper, dog er den del av stemplet klippet bort, teksten er både fra Minnehjørnet og den lille fra Snuppeline Design.
Men nå må jeg løpe. Jeg har time hos smerteklinikken i dag og englen min der, så det betyr at jeg vil ha en flott, deilig smertefri helg sansynligvis. Og ja.. det må jeg fortelle. Vi drar på Fod gården i dag og forhåpentligvis så dukker det opp en kattunge eller katt eller begge deler her om ikke så lenge. Jeg gleder meg!!!!!

Yesterday I held my "Painting with Ranger distress reinker class". Eight very lovely ladies joined me at seven and we kept on untill ten in the evening. I thought I might do something different this time. I usually make a card and some tags, but this time I thought it would be fun makine a Christmas box instead. We managed to first paint us through a couple of Hänglar prints so everyone could get an idea of how to paint faces and get the general idea of how many colors there are of distress reinkers. Then we went on with the box. I think shrinkplastic is one "tecnique" that is almost forgotten, sad to say, so I managed to squeece in some of that too. The stamp is from Whippersnapper, and the text saying "julehilsen" (Christmasgreetings) is from Minnehjørnet and the "god jul" (Merry Christmas) is from my own design. Now I have to run. It is my painkiller-day at the painclinic. That means that I am goint to have a great, great painfree wonderful weekend. And yes... I forgot to tell you... We are going to the Animal Shelter today to hopefully adopt a cat og kitten or both.... Time will show...