05 September 2008

Søtt vintage - Sweet vintage

Først og fremst: Tusen takk for varmende ord i en svært så vanskelig tid! Det gjør så godt å lese! Jeg har opplevd en del i dag, se den andre bloggen min hvis du ønsker, så jeg øyner et lite lys i tunnellen nå!


Dette kortet lagde jeg for en stund tilbake. Ble nokså fornøyd med det og det ga meg stor glede og tilfredsstillelse å lage noe til tross for... Jeg fant en snor med sånne kjempebittsmå perler på og synes de passet godt på kortet. Bildet er fra en av de mange vakre collagearkene til Lisas Altered Art.



First of all; Thank you for you kind loving words, it both moves me deaply and comforts me to read them in the difficult times I am going through right now.

I saw a new dr. today and went through a new treatment and hope that my health and pain will improve! I am in a good spirit right now!

I made this card some days ago. It gave me great satisfaction to make something. To create. I think it turned out quite nice in a sweet way. Pictures are from Lisas Altered Art and one of her many wonderful collagepages.


01 September 2008

ATC'ing with a purpose - Atc med mening

Scroll down for the english version in cursive.

Først og fremst må jeg komme med en liten forklaring føler jeg. Det er lite jeg har fått vært igjennom bloggene deres i det siste for å kommentere og det er i mindre og mindre grad jeg føler jeg klarer å legge noe ut her som er av noe særlig kvalitet kunstnerisk sett.

Jeg har lenge vært syk og har de siste månedene blitt tiltagende dårlig. Jeg aner ikke hvor dette kommer til å ende men håper hele tiden på at det kan snu. Men det er i mindre og mindre grad jeg orker å blogge nå. Jeg ønsker å spare det jeg har av krefter og overskudd til familien min og så er det et ønske at jeg skal kunne fullføre de kursene jeg har sagt jeg skal holde i høst.

Jeg lager fremdeles noen ting, men det er ikke alt man har lyst å vise frem. Jeg har begynt å bruke atc lagingen min som en terapi til å komme igjennom en del vonde tanker og følelser i forbindelse med hva jeg går igjennom. Det kan derfor være en del riktig så corny atc'er ute å går fra tid til annen, men for meg så har alt en mening, alt er et symbol og bak noen av dem ligger det ikke så rent få tårer heller. Det er godt å kunne bruke kreativiteten sin til noe som forhåpentligvis også bringer meg videre og fremover. Og så lenge jeg ennå har armer og fingre igjen som fungerer, om enn i en brøkdel av hva de gjorde før, så kommer jeg å gjøre det som gir meg glede så sant jeg klarer det.

First of all I have to explain something. I have not been able to post comments in your blogs as often as I used to, and not been able to post any new stuff of significance here either. I have been ill for some time, and during the last few months it has progressed, leaving me at times unable to do much and in a lot of pain. I want to spare what I have left of strenght to my family and children and hopefully go through with the classes I promised to give this fall. I do not know where this will end, I pray for healing and health.

Atc'ing with a purpose is my way of getting through these hard times. My illness has has left me with a whole lot of questions, grief, and tears and a way to get through it all is for me to do atc's with a purpose. They might look really weird but for me every one of them, every detail is made with a purpose and means something for me.




Det er noe som er tykkere enn blod: VENNSKAP! Når jeg så dette motivet og teksten var det noe jeg med en gang følte jeg måtte lage noe av. Imidlertid ble det ikke noe mer enn det. Det ble bare en liten pynt av bladgull rundt kanten og ikke noe mer. Jeg synes den taler for seg selv. Jeg har i tiden sett venner som har gått og venner som har kommet. Og jeg verdsetter så utrolig det vennskapet jeg har fått med de som har blitt. De som våget å være der og de som hoppet rett inn i livet mitt når sykdom og sorg sto på som en gigantisk storm og står der ennå som en pæle av trygghet når jeg føler jeg trenger dere. Dere er mine søstre.

There is something thicker than blood: Friendship! When I saw this motif and words I immidiatly wanted to make something out of it because friendship is something that means so much to me. I have lost some friends during the past, put I have also gained some really great friends who has stood by my through it all and who are pillars of comfort and strenght for me now. You are my true sisters.


Jeg håper jeg også er en av Guds barn. Selv om jeg ikke går i kirken hver uke eller betaler tusenvis av kroner i kollekt eller kan alle salmene i salmeboken utenatt. Men jeg snakker med Han hver eneste dag imidlertid. Kanskje mer når jeg har det vondt og er syk slik som nå. Og så håper jeg at mine handlinger avslører at jeg forsøker så godt jeg kan å være den beste av hva jeg makter. Noen ganger makter jeg ikke stort, men jeg håper jeg er unnskyldt for de dagene. Denne Atc'en var for å minne meg på at jeg teller jeg også. I saueflokken.

I hope that I as one of Gods children as well. Even If I don't go to church every week, or pay thousands to the church work or can sing all the psalms by heart. But I talk to God every day. Perhaps more now that I am sick and have a lot of pain. And I do hope that my actions speak for themselves revealing that I really do try the best I can. Some days I am just in bed in pain but I hope I am excused for those days. This Atc was to remind myself of that I count as well. In His flock of sheep.



Jeg har ett eneste menneske som står med meg igjennom alt. En som vet alt, ser alt og skjønner alt. Det er Stein. Og den lille fuglen som sitter der er et symbol på min mormor. Som var en liten vever fugl av en kvinne med en styrke så enorm som en ørn. Hun døde for veldig mange år siden og jeg savner henne hver eneste dag. Jeg håper at ørnestyrken har gått i arv til meg.

There is one person who stand by me whatever happens. One that knows it all, sees all and understands it all. That is Stein. The little bird is a symbol of my grandmother. She was like a tiny small bird of a woman, so elegant, but yet, she had the strength of an eagle. She died so many years ago and I miss her every single day. I hope that some of her eagle-strenght has past on to me