15 August 2008

Ny blogg - new blogg

Jeg har i dag åpnet en ny blogg: Snuppelinske snurr, en tankespinnbok.
Det blir et sted jeg kommer til å bruke når jeg har lyst og hvor tanker og tankeløsthet kan luftes. Den er akkurat født så hvor veien går videre vet jeg ikke. Den blir vel til mens jeg går den, tenker jeg.

Today I opened a new blogg. It is a blog where I mainly will post what is going on inside my head and it is going to be in norwegian.

10 August 2008

Cardmaking again




Tre posteringer i løpet av en dag er jaggu ikke verst hva? Her er noe kortmesssige ting. Jeg måtte sporentreks få ut noen "teasere" til Minnehjørnet etter ferien til kursene mine og lagde to rub and flick-kort. Kortet med jenta på er med rub and flick og bruk av stensil.

Atc-boken "Once upon a time" er en bok laget av kork underlag til glass, kjøpt på Ikea til fem kroner for ti (?) stykker. Den inneholder noen eksempler på atc'er. Døren på bildet er ett bilde jeg har tatt. Jeg har forresten tatt veldig mange dør og vindusbilder i ferien til bruk på atc'er! Jentene er fra Lisas Altered Art selvfølgelig. Hvor ellers?


Three posts in a day, that is not bad! Here are some cards I had to make in a hurry to leave in the shop where I am designer to give people an idea on what they can make after being on my rub and flick-class. The blue-green card with the little girl on is made with rub and flick with a stencil. The book "Once upon a time" is made from cork coasters bought at Ikea for a dollar for ten pieces and inside there is six atc's to give people an idea of what atc's can look like. (I am holding an atc's class this authumn).
The door on the book is a picture I have taken. I have acutally taken quite a lot of door and windowpictures during my holiday to use on future atc's. The girls and the text is of course by the very talented Patty at "Lisas altered art".


My weird, weird family!!







Dette er tatt hos storesøster Christel og det er (bakfra fra venstre: normale meg, Michelle, mor, Thomas og Christel. Ok. Vet det. Vi er gærne.


Jeg vokste opp i en familie hvor ikke noen av oss klarte å se normale ut på bilder. Hver gang mor tok frem kameraet måtte vi fire søsken lage de verst tenkelige grimaser. Det ser ut til at min egen familie har arvet de samme egenskapene. Her er min rare, rare familie. Den eneste som er sånn noenlunde normal er meg selv....


I grew up in a family where noone could ever look normal on pictures. Every time my mother brought out the camera we had to make som weird faces. It seems like my kids have taken over that family-habit. Here is my weird, weird family. (The only one close to normal is myself....)


My summer - Sommeren min












Og så var ferien over, i alle fall kanskje. Det er noen her i heimen som mumler om en ukes kjærlighetsferie om en måned, så vi får se. Det avhenger av helsetilstand og billettpriser.
Vi startet sommeren med ti dager på Kalymnos, det vil si:Vi var mest på Telendos, og deretter elleve dager på Kos. Det var en ferie som vi i ettertid ser tilbake på med både glede og ettertanke da det gav oss en skikkelig a-ha opplevelse å feriere på andre steder enn Kalymnos og Telendos.
Ti dager på Kalymnos var alt for kort. Vi rakk akkurat å si hei til alle sammen før vi skulle dra igjen og det var med stort vedmod vi forlot øya og dro til Kos.

Vi har vært tretti ganger før på Kos, men kun tur-retur flyplassen og båthavnen Mastihari. Vi hadde aldri sett Kos og nå var planen å finne ut hva den øya hadde å by på. Det var igrunnen ikke stort. Vi som er vant med stille, rolige, ekte, urgreske, vennlige, rolige og himmelske Kalymnos fant Kos til å være en øy totalt blottet for sjarm. Det var en nedslitt (turistmessig) øy hvor de fleste grekere ikke så ut til å orke en eneste time til med turister og vennligheten og servicen var deretter. Vi hadde leid bil i fem dager for å dra rundt for virkelig å forsøke å finne noe fint med Kos, men det var vanskelig. Det var vel ikke en eneste landsby eller strand vi ikke har vært på, og for oss som er vant til stillhet og ro, var det hele bare veldig turistifisert. Det fineste vi fant der var Lido vannpark hvor ungene koste seg glugg ihjel. Vi dro også en dag til Tyrkia og Bodrum og det var som vanlig morsomt, slitsomt og uhorvelig varmt med femti grader i skyggen. På vei tilbake ble vi forhørt av politiet fordi de lurte på hva slags slektsskap vi hadde med barna våre. De stusset på at alle fire hadde forskjellige etternavn. Vi får jaggu se å få giftet oss tror jeg så vi kan få samkjørt dette her!!

Vi lå på Mastihari Bay hotel i Mastihari og kunne hver eneste kveld se med lengsesfulle blikk tilbake på Kalymnos, og hadde det ikke vært for at vi allerede hadde betalt hotelloppholdet der for elleve dager hadde vi nok tatt første båt tilbake til Kalymnos igjen.

Mastihari Bay Hotel var et kjempekompleks, frodig og grønt med en "million" tyskere, franskmenn og nederlendere ispedd noen italienere. Og oss. Det inneholdt alt vi hater. Det vil si to pooler og strandstoler på rad og rekke, aerobic i poolen sent og tidlig, clubdanser og dårlige nattshow. Det var en gigantisk matsal totalt blottet for sjarm, men med faktisk den beste hotellmaten jeg noensinne har smakt i mitt liv. Vi er ikke typene som liker å ha fem kelnere rundt oss mens vi spiser, bare vi veivet litt med armene mens vi snakket var de på plass og lurte på om det var noe vi trengte. Jeg lærte å snakke helt uten håndbevegelser mens jeg var der.
Men mitt i "elendigheten" om man skal si det slik så ble det en veldig stor aha opplevelse for oss. Vi fant ut hva vi ikke likte og hva vi likte og vi ble enda mere sikre på at vi skal leie den villaen vi har fått tilbud om neste år. I mange uker, og på Telendos.
Vi rakk å få med oss jordskjelvet. Jeg var våken da det kom og det kjente ut som om noen sto å rugget på hele sengen min. Ekkelt og rart. Ja, og så fikk vi brann i år også på Kalymnos. En fyr skulle feire at han hadde fått nytt hus, så han tente en hel haug med fyrverkeri og slengte ut noe dynamitt (Kalymnisk spesialitet. De elsker dynamitt! De fikk ikk engang gjort ferdig hovedveien et år fordi noen hadde stjålet dynamitten de hadde for å sprenge og gjøre ferdig veien! Påskefeiringen i Kalymnos starter også med at de står på fjellene rundt hovedstaden og slenger ut dynamitt utfor fjellet!)Fyren med det nye huset fikk nok feiret, men det gjorde neppe naboen hans, for det var hans tomt som brant ned. Vi satt lenge å så på brannen og lurte på om hvor lenge det ville ta å brenne ned stedet vi bodde hvis vinden snudde. Men det gjorde det altså ikke. Takk og pris.

Etter denne Hellasturen var det hjem å pakke ut og pakke inn for så å dra rett til hytta hvor vi hadde en og en halv fantastisk uke med knallvær, båtturer hver eneste dag og late dager. Vi har aldri kost oss så fælt der nede noen gang! Og så var det hjem å pakke ut og deretter å pakke ned igjen samme dag for å dra til Kragerø på Kinatreff for oss som dro til Kina for ti år siden og hentet våre barn.

De siste ukene har rett og slett bare gått med til å pakke ut og rydde, forsøke å få oversikt over høsten, begynne å planlegge kurshøsten min og laste ned bildene fra kameraene. Noe som er et par dagsprosjekter, da jeg har tatt over tusen bilder.

Her er noen få av de jeg har tatt.


I am back from a long summervacation. We started off with ten days in Kalymnos and Telendos (that is Greece) and then eleven days in Kos (still Greece). Ten days in Kalymnos was way too little, even though we have been there every year, once or twice or three times for the last seven years. We have been to Kos thirty times before, but only seen the road from the airport down to the port where the boat leaves for Kalymnos. This time it was time to see the entire island and what it had to offer. Well... it was not much, sad to say. For us, who love the tranquility of Kalymnos, the friendly people there and hardly no tourists, Kos appeared to be a worn down island where it seemed that the greek inhabitants just barely could stand just another hour more with tourists. We rented a car and drow around the island to every beach and every village but found nothing that captured our heart like Kalymnos and Telendos have done. The only great thing was Lido water park which the kids enjoyed very much, and the short boattrip to Turkey. We were interrogated by the police when we returned. They wondered why none of the kids had the same last name as Stein and I. Turkey was as always, charming, extremely hot (50 degrees Celsius!!!!!)friendly and cheap.
But still... even if we did not enjoy our eleven days in Kos, we where happy that we had the possibility to realize that Kalymnos have been and always will be our island. Only when we say what other islands offered could we really appriciate what we have there.

After the three weeks in Greece we where off to our summerhouse. We had ten days there in sun and heat. Temperatures both in the sea and the air reached record high. We had great trips with our boat and Maia learned to swim!

Now we are back to reality again. There are tons of stuff to do, the rain is pouring down and Stein is actually planning on leaving for Greece again in some weeks, with me and without the kids. It all depends both on my health and on ticket prizes.

I took over thousands photoes this summer and here is a very small selection of them after emtying on of the digital cameras (one to go!)I love the one with the two doors and kids standing in front of them.