01 June 2007

Jeg er i semifinalen! - I'm a semifinalist!





Norgesmesterskap i kortlaging og scrapping har vært igang noen måneder nå, og i dag kom avgjørelsen om hvem som går videre til semifinalen. Jeg er en av dem! Hurra!!
Jeg hadde igrunnen ingen forhåpninger om å gå videre, det var utrolig mange flotte bidrag som hadde kommet inn, og sant og si så lengtet jeg litt mot sommer uten å måtte ha en prosjekt jeg MÅTTE bli ferdig med. Den den gang ei! Nå er det å skjerpe hodet igjen å komme opp med noe flott og originalt. Det er utrolig mange gode kortlagere som er kommet videre så dette blir en hard konkurranse!

Her er forresten noen bilder jeg tok i pinsen med mitt Canon Powershot A 620 kamera. Jeg skulle ønske jeg hadde en Nikon digital speilrefleks i stedet. Står på ønske listen....

*********************************************

The Norwegian championship in cardmaking and scrapbooking is on right now. And today they released the names of the 38 that passed on to the semifinals. I'm one of them!! YESSSS!!! I had no hopes on going through to the semifinals, I had actually longed for a summer without any projects I HAD to finish. Now I'll just have to sharpen my mind and come up with some really good solutions to the next part of the competiton. There are som really good cardmakers in the semifinals so it's going to be a tough job trying to beat any of them.

Here is some of the pics I took during the weekend.

31 May 2007

Julefølelser - Christmas feelings



Det er bare en kortlager som kan sitte å planlegge jul i mai. Men for å unngå desemberstresset har jeg og mange med meg besluttet å lage julekort året rundt. Mitt mål er å få til fem pr. måned. Dvs. at i desember så sitter jeg allerede med 60 julekort før jeg egentlig har begynt å lage noen... for å si det sånn.

It's only cardmakers who can plan Christmas i May. But to avoid the December panic, I've planned to make five Christmascards every month. In December I'll allready have 60 card even before I really start to make Christmascards. Smart? Or...?

30 May 2007

Regn, regn, and even more rain...


Det regner og det regner og det regner. Bortsett fra at hagen gror igjen, gresset er en halv meter høyt og det er veldig grønt ute, så er det ingenting som minner meg om vår. Tvertimot. Dette minner meg om høstvær. Jeg har lyst å krype opp mot peisen under et ullteppe med kakao i hånden og lese en bok mens jeg planlegger jul og slikt.

Og i dette været slår kroppen min seg helt vrang. Det føles som om hvert ledd i hele kroppen er brukket og det er ikke få tårer som har falt de siste dagene når smertene blir for ille. Men i natt så ryddet min kjære Stein ut av badstuen og den skal tas i bruk for første gang i dag. Vi har hatt badstue her i fem år, men brukt den til lagerrom. Men nå skal skal jeg sitte der inne å tine å håpe at det kan myke opp leddene mine og endre litt på livet mitt i dag.

Imens får man forsøke å prise seg lykkelig over at regnet gjør at jeg slipper å vanne hage og blomster og vaske bilen. Og så skal jeg lage en del kort i dag, både julekort og desverre også kondolansekort.

Kortet i dag er en kombo med Magnolia (gjerdet) og Hänglar och stänglar. Malt med distess reinkere. Jeg begynner å få litt mere teken på det nå føler jeg. Stilen er veldig influert av Linda Muhr og hennes fantastiske kreasjoner.


Rain, rain and even more rain

Its raining and raining. Except for the grass that is almost two feet tall and all the green on the trees, nothing reminds me of spring. On the contrary, it feels like authumn. I feel an urge cuddle up under a big blanket by the fireplace with a cup of cocoa and read a good book or perhaps make plans for Christmas!

And in this weather, cold and humid, my joints really feels crappy. It feels like I've broken every single bone in my body. I cant't help for the tears that fall when the pain is at its worst. I should not have been born in this cold country.
Yesterday evening my hubby cleaned out our sauna that had been used for storage room for five years and today I'm gonna use it for the first time. I believe the heat from the sauna is going to save my day.

In the meantime I'll just have to enjoy the fact that with this rain I dont have to water my plants or wash the car. Nature is doing it for me.

The card today is a mix of Magnolia (the fence) and Hänglar och Stänglar (the girl). Its colored with distress reinkers from Rangers. I feel I'm getting the hang of it now.

29 May 2007

Merkelig dag/ Weird day


Dette er en rar dag. En dag som ble så annerledes enn man tenkte den skulle bli. En dag som gir så mye tanker og følelser, glede og sorg om hverandre.
Det startet med at jeg fikk høre at pappaen til en veninne hadde dødd for bare en time siden. Brått og uventet. Man vet ikke hva man kan si når slikt skjer. Annet enn å vise at man er der hvis hun trenger meg. Det fyller meg med sorg å vite at hun har det vondt nå. Han døde så alt for tidlig.
Men livet går videre på et vis selv om tankene om henne fyller hele meg og har gjort det i hele dag.
Deretter dro vi og kjøpte oss en ny Volvo V70. Vi har sett på den lenge, vuderert for og imot og i dag tok vi avgjørelsen.

Så dro vi ut til et flyktnigemottak for å gi bort Maias gamle kombivogn, to barnestoler, en seng og litt annet. Det var som å bli slengt inn i en annen verden å komme dit. Det var et trist forfallent sted midt ut på bondelandet. Kvinner og menn drev hvilesløst rundt omkring. Nasjoner og relgioner i en utrolig mix. Noen snakket med seg selv, en tuslet rundt å sang, noen kvinner som var helt tildekket kikket inn i bilen min og på Maia som lå og sov med munnen på vidt gap og jeg forsøkte å gjøre meg forstått for å fortelle litt om vognen og skruene til sengen. Men de som var der snakket svært dårlig norsk og jeg vet ikke hvor mye de forsto. Men i alle fall så tror jeg at vognen vil komme til nytte der. Etter det jeg hører så står det ekstremt dårlig til der.
Slike besøk er ting som setter ting i perspektiv. En enorm takknemmelighet over hva jeg har i livet mitt, fyller meg.
Hjemme igjen får jeg høre at enda en veninne har mistet en som er henne kjær.
Hvor livet er sårbart! Man vet ikke hvor lenge man har det og det minner meg om å gripe dagen, gripe livet. Leve hvert sekund til det fulle, for man vet aldri når det er over.
Jeg sender min dypeste medfølelse til dere to som har mistet en dere har kjær.


What a weird day! A day filled with a mix of happiness and deep sorrow, thoughts and thankfullness over what life has given me. It started with a friend telling me that her dad had passed away one hour ago. It was shocking news because he was so young and healthy! What can you say other than letting her know that I'm here for her and that I'm thinking of her and her familiy. I fell so sad that she has lost her dad so early. He should have been around for years and years to come. But her loss fills me with grief and I feel so for her and her family.

But in a weird way life has to go on for us and the next thing we had to do was to go and sign the papers for the car we had decided to buy. A new Volvo V70. At last we are carowners to a brand new car. We're looking forward to get it in August!
After that we drove to a refugee center to drop off some babythings after Maia. The trolly, to babychairs, a baby bed and some other small stuff. Among them a whole lot of stuffed animals. It was a worn down depressing place to be, far outside any sivilization in an area with farmland and some small houses. Here, refugees of all colors and religion are stuffed togheter. I know it's a place with poor economy and I hope that the stuff we delivered there will come in use. Being in such a place really puts things into perspective. And I become extremely thankfull over the things I have in my life. Security, and my family around me every day.

Home again I get a message that yet another friend has lost someone close to her.
Isn't life fragile? It reminds me to seize the day and the moment. You never know when it is over.
My feelings go out to mye two friends this day.