22 November 2013

Kalender gave marerittet


Kalendergavemarerittet. Føles det kjent? Har kalendergavene og pengene det sluker blitt et mareritt? Er det vanskelig å finne på 24 små gaver ganget med x antall barn? Vanskelig å finne noe som ikke koster for mye? Vanskelig å få noen ideer i det hele tatt?

Man kommer ikke bort fra at i dette landet så sitter det helt sikkert flere mammaer enn meg som føler det som et umenneskelig press å skal fylle 24 luker med ting og tang. Både å ha fantasi som strekker til, men også penger til det. For uansett hvor lite beløpet er for hver dag så blir det når man ganger med 24 et relativt stort beløp for mange.

Jeg er selv uføretrygdet. Jeg har verken god råd eller god helse. Når man også legger til en viss porsjon med miljøbevisst så er dette med kalendergave nærmest en umulighet. I alle fall når det dreier seg om å kjøpe billige ting som ikke bare blir liggende å søpple ned i en skuff.

For hvis man ser realistisk på det så er det mange ting til ti og fem kroner å få tak i over alt men hva slags kvalitet er det og i hvor stor grad blir det noen sinne brukt?

Vi har derfor i det Snuppelinske hus begynt sakte men sikkert å endre på dette med kalendergaver etter at vi så at mestparten av det vi kjøpe bare ble liggende i en skuff. Det var endog litt fristende å pakke ned alt sammen igjen og gi det neste år, hadde minsten i det hele tatt oppdaget at det var fjorårets kalendergaver som så dagens lys i år igjen?

Vi har derfor i økende grad begynt å gi kalendergaver som er knalldyre. Ikke i pris, men i tid.
For er det noen barn i alle aldre setter pris på så er det tid. Tid med en voksen. Og særlig i førjulstiden hvor alle forberedelsene ser ut til å sluke den siste del av fritid vi voksne måtte ha.




I det Snuppelinske hus så pakker vi nå ned en pepperkakeform i stedet for en kalender gave. En pepperkakeform betyr at i dag så skal vi alle sammen bake pepperkaker sammen. Deigen er laget av Ikea, som for øvrig er knall god, men tiden vi gir av er vår egen. Med julemusikk, tente lys og røkelse, bake forklær på hele gjengen så er kvelden noe vi alle ser frem til med glede. Og når vi sitter samlet rundt kjøkkenbordet med pepperkakeformer, røde kjøkkenroser i kinnene og mel på nesen så er også årets julekort i boks. Så frem med kameraet.




Noen Non-stop i kalenderluken betyr at i dag er det pepperkake hus dekorering. Enten kjøper vi ferdig hus (Annas pepperkakehus) på Ica eller Rimi, eller så har jeg/vi laget dem på forhånd. Med en skål med Non- stop, seigmenn og melis og vann i en pose er kveldens kalendergave nok en suksess. Men litt bomull kan vi få til snø rundt husene, et speil med bomull rundt omkring er skøytebane og seigmennene limer vi på med melis og de tyter opp av piper og ut av vinduer til stor forlystelse for store og små. I fjor fant jeg pepperkakehus former til et bitte lite hus. Det har vi hatt mye glede av for da lager vi et hus hver som vi pynter. Sammen utgjør de en liten landsby faktisk!


Litt innpaknings papir i kalenderen når det nærmer seg julaften betyr at det er den store pakke dagen. Da kommer lim og papir, merkelapper, saks og bånd frem. Det er dagen med de store hemmeligheter. For pappa må ut av stuen når vi pakker inn gaven hans, mens minstemann blir sendt på dør når hennes pakke skal pakkes inn. Det hviskes og tiskes, flires og ler. Og jo mer fantasifull vi klarer å lage pakkene jo bedre. Her i huset pakkes det inn i svære bokser, gamle dvd-kasetter, doruller og søppelsekker. Bare for å unngå at mottageren skal gjette innholdet før julaften kommer. Og selv fra de var veldig små var de yngste med på å pakke inn pakker. Det ble gjerne brukt metervis med teip og bånd og det ble lappet på med  ekstra papir når det ikke holdt med det som de opprinnelig hadde tenkt. Men når Nille selger julepapir til 1 kroner rullen så er det helt greit. Og stoltheten i de unge øynene når pakken de har pakket inn ligger der er stor!



Ligger det et enslig sukkertøy i kalenderen betyr det at i  dag har vi sukkertøy laging kveld. (Det passer til litt større barn). Så lager de egne sukkertøy som legges i en pen cellofan pose. De døper dropsene selv, alt fra ”elge-lort” til ”nisse-fjerter” og ”bomulls kyss” lager merkelapper og pakker inn. Til bestemor og bestefar. Det er de utroligste smaks kombinasjoner som har blitt laget i dette huset, noen svært gode!



Glanspapir i julekalenderen betyr at  det er julepynt lage kveld. For ikke banna bein at kunnskapen om å flette julekurver skal gå i glemmeboken med vår generasjon. Vi sitter hele gjengen samlet og fletter julekurver, lager lenker og lykter akkurat slik som det har blitt gjort i generasjoner før oss. Eller så dekorerer vi fyrstikk esker, ruller honninglys eller lager gipsfigurer som vi klistrer magnet bakpå og gir bort. Julekort blir også laget som ungene gir bort til venner. Bare det å sitte sammen å være kreativ er viktig. Noen ganger lager vi mye og andre ganger lite. Det er ikke det som er så viktig. Det er det å sitte sammen å gjøre noe, være en familie som er det viktige.

Er det snø ute så kan vi ha snøballkrig, de voksne mot barna. Eller  så lager vi snølykter. Natt-aking eller skitur til en av marka-hyttene. Det kan endog være pølsegrilling i skogen.
Har du venner som også sliter med økonomi og kalendergaver foreslår jeg å gå sammen. Den ene dagen er det bakedag hos den ene og den andre dagen hos den andre. Ungene får både hyggen av å være med de voksne å bake, når de går lei kan de  leke med hverandre mens vi voksne for faktisk baksten unnagjort også.


En grankvist i kalenderen betyr at i dag er det den store juletre dagen, da skal juletreet finnes, og hele familien går frem med liv og "lyst" for å finne Det Perfekte Juletreet. Det er ikke alltid det morsomste de vet men ikke alle tingene som gjør at jul blir jul er like morsomme. Men de må likevel gjøres. Og sammen er et mye triveligere sted å være enn alene.

Et lite stearinlys er dagen hvor vi tenner lys på graven til bestemor. Når kvelden kommer og stjernene skinner og det er så kaldt at det knaker under føttene våre når vi går bortover kirkegården da er det den store lys dagen. Da tenner vi lys på graven hennes, vi snakker med henne og synger kanskje en sang. Og så er det termos med kakao på graven og så kan vi stå sammen og bare være oss, kjenne på savnet at både henne og alle andre som døde i år, og lure på om tårer kan fryse til is når man gråter og det er så kaldt. Og fordi denne kvelden kan være både god og trist så ender den sannsynligvis med at vi ramler inn i heimen igjen med blåfrosne fingre, tenner stearinlys og klumper oss sammen foran tv'n med "Hjelp det er juleferie". Og vi kan alle replikkene utenat og sorg og latter blir ett og det er liksom jul inne i hjertet også. Og alt er gratis. Og likevel så dyrebart.

Og så er vi så heldige at vi både bor i nærheten av Julehuset i Drøbak og et privat hus som pynter til jul ute med alle de julelenker og girlandere du kan tenke deg. Her er det lysende engler og nisser og sleder og reinsdyr. En tur dit må vi alltid ha. Det gjør godt for lattermusklene. Og vi er både henrykt og forferdet på en gang. Som jeg pleier å si: Det er så stygt at det er pent! Det er gode juleminner å ha med seg som alle gleder seg til.

Og kanskje nå og da finner de en ting i kalenderen sin. Noe jeg vet de trenger. Om det er julesokker, strikk til håret eller en spenne, lebepomade eller ny blyantspisser. Jeg har funnet ut at prisen i grunnen ikke er så nøye for barna. De er like glade for en pen spenne  til fem kroner som  sokker til 49 kroner. Og av og til er det en sjokolade eller tyggis. Selv om jeg vet at skoletannlegen nok gremmes!

Det er mange slike opplevelser som kan gis i en pakkekalender. Hvis man er flink til å følge med i lokal avisen vil man se at det både er juletre fester, eventyr på biblioteket, besøke nissen som kommer til storsenteret med godteposer, tenning av julegranen og nissefester. Og alt er gratis. En gang hver jul så pakker vi ned en helt ny fin gave som vi sammen går og leverer på fattighuset i Oslo. Og har vi klær som ungene har vokst fra så gir vi bort de også. Samtidig som føler oss varme i hjertet så lærer vi også ungene om nettopp det at alle ikke har det som oss. Vi lærer dem om at det som vi kanskje tar som en selvfølge ikke er det for andre. Og vi lærer dem at gjenbruk er bra. Både for hjertet og miljøet. Jeg vil påstå at disse turene har formet mine barn til å bli særdeles bevisste på verdien av å gi og takknemlighet for hva de har.


Kalendergaver trenger derfor ikke å handle om penger. Gi barna tid. Det er kanskje det mest verdifulle du kan gi bort. Om viskelæret de fikk i kalenderen ligger og slenger bortgjemt i en skuff når februar kommer så kan jeg garantere at minnene om pepperkakebakingen vi sitte der til evig tid.

♥  ♥   ♥

5 comments:

  1. Hei, ville bare si at dette var utrolig flott, ungene dine virker å være veldig snille, siden dere lærer dem hvordan ting fungerer. Elsker å lese innlegg hvor alt ikke koster penger..Det er noen som har skjønt det :)

    ReplyDelete
  2. Høres ut som en av landets flotteste julekalendere, spør du meg! :-D

    ReplyDelete
  3. Dette var ekstra hyggelig lesning. "Snurret filmen" i hodet og så alt for meg. Flott adventskalender!

    ReplyDelete
  4. Dette var fantastisk flott å lese! Ser for meg alt dere gjør sammen. Innlegget ditt skulle vært tatt inn i alle landets lokalaviser. Sikkert mange som vi dra nytte av så gode og varme ideer. Stolt og glad for å være mamman til en så hjertevarm og flott datter <3

    ReplyDelete
  5. Koselig lesing og sikkert en tankevekker for mange!
    Utrolig fin måte å lage julekalender på :)
    Klem

    ReplyDelete

Thank you for leaving a comment on my blog!
Takk for at du legger igjen en kommentar i bloggen min!