20 December 2010

Åtte år og jul. Eight years and Christmas.

Skriv takk her!

Til julenisen!

Jeg husker så godt selv hvordan det var å være åtte år og glede seg til jul. Det var en følelse, en stemning som snek seg inn i hjertet og lagde det varmt og flagrende som en sommerfugl. Det var en blanding av underet over at for lenge lenge siden ble Jesus født, blandet med vakre julesanger, røkelse og at man gledet seg til alle pakkene man skulle få. Etterhvert forsvant den flagrende julefølelsen som jeg tror man bare har når man er barn, og den ble erstattet av noe dypere og varmt, en visshet om at det ikke er pakkene som betyr noe men familien, vennene, tiden man sammen.


Min lille Maia er åtte år og tror fremdeles på nissen, og vi har ikke gjort noe som helst i verden for å få henne fra det heller. Hvem kan ta fra et barn troen på nissen, hvem klarer å ta ifra dem denne mystiske skjeggete vesenet som lever på Nordpolen og som dukker opp hver 24 desember for å gi henne akkurat det hun ønsker seg? Ikke jeg i alle fall.

I år har Maia vært veldig opptatt at nissen skal få noe å spise når han kommer ned av pipen, og tydelig kan hun ikke vente så lenge som til natt til den 24, så i dag har hun satt honninglaserte mandler i et glass med en lapp inni: "Til nisen!" "Skriv takk her!" Hun vil altså ha et bevis for at han finnes også ved at han skal skrive et takk også. Smart unge!

Hun er faktisk ikke så opptatt av hva hun skal få, men snakker hele tiden om hva hun skal gi. Hun sprekker nesten av den store hemmeligheten hun har inni seg, det er noe fint hun har laget som vil vil bli sååå glad for og jeg kjenner at jeg er stolt av å ha en sånn jentunge som synes det er gjevere å gi enn å få.

I år har vi forsøkt å sette fokus på de som ikke har det like godt som oss, så vi dro en tur til Fattighuset i Oslo med masse nye leker, pent pakket inn. Vi ble tatt så inderlig varmt imot og ble vist rundt og fortalt hvordan de driver stedet. Vi er så takknemmelige for at vi fikk denne muligheten til å bli minnet på at alt det vi tar som en selvfølge er overhodet ikke det for andre. Selv her i Norge. Vi er et rikt land sies det, men det er noen som er veldig, veldig fattige også. La oss huske det når vi går inn i juledagene.


I remember how it was like being eight years old and looking forward to Chrismas. Having this warm, tingling feeling inside, mixed with the smell of insence and oranges. As I grew older some of the tingling disapeared and a warm deep feeling crept into my heart instead, and the gifts don't matter so much as the family, friends and time we spend together these days.

My Maia, eight years old, believe in Santa. She has always done that and I have not had the heart to tell her that he does not excist. She knows that Santa has a lot of helpers and that we have to help him buy the presents but it is Santa that comes down the chimney and deliver the presents under the tree.

This year she has been very eager to talk about leaving milk and cookies for Santa, this is not a norwegian tradition, we leave rice porridge for Santa, but she couldn't wait until the 24 th, so she has allready left a glass with honeyglaced almonds in it in front of the fireplace and written to Santa; "To Samta! Write "thank you" here!" She has left a red pencil for him to write his little thank you note.

Maia is about to explode with all the secrets she is keeping inside. She is not talking much about what her wishes are for Christmas, but she is bursting with excitement over the gifts she has made for us! She almost can't wait until the 24 th, and I guess that she will wake us up ont he 24 th and ask us to open the presents in the morning in stead. As you might now, here in Norway we celebrate Christmas eve, the 24 th.

This year we also focused on people less fortunate than ourselves. I think it is important for everyone to know that there are people in this rich country who can't afford to buy presents for their children and that are freezing every day. We saw that there was a helpcentre in Oslo for poor people.They wished for new toys that was wrapped in, so we bough a bunch of great stuff that the kids themselves would love to have and wrapped it in and gave it to the helpcentre. It was such a great day visiting the centre, we where so warmly welcomed by the volounteers and shown around. It was such a special day for all of us and I feel so blessed to be reminded about reality in one of the worlds richest countries.
Image and video hosting by TinyPic

3 comments:

  1. A beautiful, beautiful story, Tonje!

    Merry Christmas!

    ReplyDelete
  2. Så Koselig!
    -Håper dere har hatt en fin Jul og at Julenissen kom på besøk:))
    Ville innom for å ønske deg en fin Nyttårskveld og et Godt Nyttår!
    Klem, Tove

    ReplyDelete
  3. Anonymous22/1/11 03:57

    ma sjekke:)

    ReplyDelete

Thank you for leaving a comment on my blog!
Takk for at du legger igjen en kommentar i bloggen min!