25 November 2008

Shop till you drop - A story of my trip to England


Jeg er tilbake. Uten Trojanere denne gangen. Min kjære gubbelure har fått hjelp til å bli kvitt hele flokken mens jeg var borte, så forhåpentligvis så vil alt fungere ytterst perfekt heretter.


Jeg er tilbake, som du har skjønt. Jeg har vært fire dager i Skottland og England på shoppingtur med min veninne Nina. Vi ankom Edinburgh på en søndag og det tok vel nøyaktig tyve sekunder før jeg var ekstremt forelsket i den byen. Det er noe styggvakkert over det lille jeg fikk se, og så fascinert ble jeg at gubbelille og jeg planlegger tur dit allerede om noen måneder!!

Fra Edinburgh, etter noen katastrofalt heseblesende minutter foran en billettskranke for å få billetter, feil biletter, nye billetter, feil de også, dro vi til Newcastle. Klarte å hive oss på toget tretten sekunder før det gikk, så det var bra timing. Eller mangel på sådan.

Togturen var fascinerende den også. Vi kjørte langs havet og så ut mot klipper, heier og hav bare avbrutt av en og annen gigaflokk med rare sauer. (De har hvit ull og sorte hoder og bein!). Og så var vi fremme. Nina hadde klart å få oss innkvartert på det lureste stedet det gikk an å sove. Nemlig omtrent midt i handlekvartalet, men likevel litt utenfor slik at det var stille og rolig! Vi ruslet litt rundt i en nattekald by og så oss litt rundt omkring, tok inn på en pub og drakk øl og spise god mat. Deretter sengen. Første natt frøys vi spent ihjel før vi forsto hvor vi skulle skru på varmen.
Og så var det shopping, shopping og atter shopping. Det er fordelene med å ha med seg en som er kjent. Man kaster ikke bort tiden på unødigheter.

Vi klarte å fylle temmelig mange bæreposer første dagen på kortlagerting. Prisene lå fra en halv til en tredjedel av prisen på hva vi får i Norge. Det fantes også ting som var like dyrt eller dyrere, men de kjøpte vi selvfølgelig ikke!

Lunch ble intatt på en lokal pub med utsikt over handlegaten mens vi planla handle-strategien vår videre, og så var det middag på hotellet senere på kvelden, nokså segneferdig etter alle de bæreposene og milene vi hadde gått. Men så var også julegavehandelen påbegynt!

Men akk o ve.... Så ble jeg dårlig. Det begynte med dundrende hodepine som aldri ga seg noensinne. Jeg lå nokså grå og utmattet i sengen og kjente på middagen som kom opp i små gulp hele tiden. Ble dårligere og dårligere. Så kom kvalmen og jeg fløy ut og inn på toalettet og kastet opp. Og så kom jaggu feberen også på toppen av det hele. Jeg fløy i skytteltrafikk på toalettet og hadde det ikke vært så himla beinkaldt der på gulvet hadde jeg likså godt lagt meg der tror jeg. Jeg ble dårligere og dårligere. Hadde frostrier så sengen ristet og klarte tilslutt nesten ikke å stå oppreist. Gikk overende på do så det sang med tilhørende kul i hodet. Og så kom krampene. Vanvittig smertefulle kramper i magen. Til slutt vekket jeg Nina og sa at nå måtte jeg hjelp.

Jeg har en del andre svakheter i kroppen som gjør at til som hos vanlige mennesker kan være ufarlig fort kan bli farlig hos meg. Nattevakten på hotellet kom opp, det ble ringt til sykehus og det endte med at en ambulanse kom å hentet en nokså forpjusket Snuppeline i full fart og stappet henne på akuttmottaket på Newcastle General Hospital.

Forøvrig så var dette stedet et helt grusomt sted: så aldri bli syk i Newcastle!!!

Jeg håper at vi kom på en uheldig dag, men likevel er det vel ingen unnskyldning at hverken leger eller sykepleiere noensinne vasket seg. De gikk fra seng til seng uten vask. Jeg ble nokså blodig etter en feilinnsatt veneflon som gikk galt og det var blod over hele gulvet, madrassen og meg. Lege tørket opp gulvet med en kompress før de fortsatte å tørke meg med samme kompress. Nina ble "ansatt" til å passe på meg, så hun satt og fulgte med på dryppet, måtte omtrent bære meg til do og tilbake igjen for ingen gadd å løfte en finger for å hjelpe henne. Det var i det hele tatt et opphold omtrent totalt blottet for pleie. På gulvet lå det strødd gamle brukte kompresser, og sprøyter og søplebøttene og kanylebøtten var med topp så det stadig ramlet ting på gulvet. Men ingen tok det opp. Jeg ble nokså glad da de besluttet å sende meg hjem dagen etterpå, for jeg atar at hvis jeg hadde vært der lenger så hadde jeg fått mere enn det jeg kom inn med.

Neste dag lå jeg omtrent i koma på hotellet. Klarte ikke å beholde noe som helst i kroppen. Feberen herjet nokså villt og jeg lå under to dyner og tre håndklær og frøys vett av meg. Nina og hotellbetjeningen tok omganger med å se etter meg.

Men etterhvert som kroppen ble kvitt giftstoffene fra maten kom jeg meg opp og jeg fikk handlet litt med Nina siste dagen. Vel.. handlet litt er vel en underdrivelse. Vi handlet så grasalt mye at vi måtte kjøpe oss en svær bag og koffert til, i tillegg til den giga-kofferten jeg kom meg, som var tom.

Og nå er jeg hjemme igjen. Jeg sliter ennå en del med hva det nå enn er jeg har fått i England. Jeg er slapp og orker ikke så mye. Håpet er at jeg klarer å ta de tre siste omgangene med kurs som jeg skal ha nå og så kan få tatt juleferie med fred og ro rundt meg.

I am back! While I was in Scottland and England, my hubby go rid of the trojans in my computer so hopefully everything will be ok now!

I had a journey with ups and downs. We arrived in Scottland on a Sunday, and it took me about twenty second to fall in love with Edinburgh. I fell so hard that my hubby and I are planning on going there in February for shopping and sightseeing.

After Edingburgh, we went to Newcastle. Nina, who I was travelling with had boocked us a great hotel close to everything that was worth seeing.

We had a great day of shopping on Monday. We had lunch at a pub and dinner very late at the hotell. And then I got very sick. It started with a horrible headache and continued with fever, vomiting and extreme stomachpains and cramps. Well, to make the story short, an ambulance came to the hotell and picked me up and dropped me off half dead in the ER at Newcastle General Hospital. I was by then quite ill.

That is a place I hopefully never will see as long as I live. I do hope they had a very stressfull day that night and that is the excuse for what we saw. But really.. nothing could excuse it. All night and morning we never saw a single nurse og doctor wash their hands. They walked from patient to patient without washing. On the floor of the room their was used syringes and bandages thrown away. A doctor used a compress to wash the bloody floor and then used the same compress to continue washing my hand which was very bloody as well since they did not know how to put in a intravenous line. Nina was left to take care of me, had to almost carry me to the toilet and back since noone of the nurses standing outside my door even bothered to help.

Being a nurse myself, I was embarresed of the lack of patientcare, lack of information and humanity and most of all: Lack of hygiene.

I was then extremely happy to get out of the hospital the next day allthough I could not keep anything down and was in great pain.

The following day I was more or less dead. Nina and the hotell personell took care of me. Holding nothing down I got quite dehydrated but nothing in this world would get me back to the hospital.

Luckily things changed to the better. Next day I ate to spoonfools of porridge and could keep some fluids. And we actually managed to go for some shopping before returning to Norway again.

I am happy to be back to my own country. I will never again as long as I live complain about norwegian hospitals, as I see that it might be one of the best in the world.

I am still weak. It is diffecult to eat as it causes pain, but I am hanging in there. My goal is to mangage the three classes I have the next day and then really relax till long past Christmas.


2 comments:

  1. Huff søte vennen det der hørtes jammen ikke ut som en særlig god opplevelse. Det må jo ha vært kjempeskremmende for både deg og venninden din.Jammen er det bra helsevesen i Norge i forhold. Grøss og gru.
    Men bra da at dere fikk kost dere litt også. Nå må du bare fortsette å holde deg frisk.

    Stor klem fra
    Heidi

    ReplyDelete
  2. I Am so sorry to hear that you got sick on your trip! I hope you feel completely well as soon as possible. Do take care of yourself.
    Wish you all the best on your remaining classes!!
    Have a wonderful Christmas Season!!
    from your friend!

    ReplyDelete

Thank you for leaving a comment on my blog!
Takk for at du legger igjen en kommentar i bloggen min!