12 October 2007

The neverending story

Dette her har visst ingen ende tror jeg. Gubbelure har nå mistet enda mere følelse i bena, men i og med at han nå kan heve benet høyere enn før, antar vi at det muligens kan komme av at han begynner å bli bedre. Vi håper i alle fall det, for nå orker vi ikke lenger å kjempe mot et system hvor det er håpløst å få tak i hjelp. Jeg måtte til akutt legehjelp i dag. Jeg har hatt økende smerter i nyrene og har nå kommet til et punkt hvor jeg ikke orket så mye mer. Jeg er satt på enda en antibiotikakur så får vi se om det kan hjelpe meg. Måtte også til kiropraktor fordi jeg har mistet mye av følelsen i begge bena mine og har veldig store ryggsmerter. Jeg er vant til dette, jeg får det en gang eller to i løpet av året. Det er egentlig bare å legge seg flatt med is, knaske piller, gå hvis man klarer det, og ta tiden til hjelp. Nå er imidlertid situasjonen slik at jeg hverken kan legge meg på is eller legge meg så lenge gubbelure er så dårlig som han er så jeg biter tenna sammen og griner som et helvete i enerom og håper at ting snart snur.
Jeg hadde jo planer om at jeg skulle klare å forberede kurs nr. to: Bakgrunnskurs, men hvis dette ikke snur veldig fort så ser det ille ut for dette kurset også. Nå kan jeg jo ikke engang sitte.

Bortsett fra dette så opplever vi at ungene feller tenner så fort at vi snart er bankerott. Stakkars unger, det må jo bli grøt i de neste fire ukene hvis det faller ut flere tenner nå. De har jo knapt noe å tygge med snart. Men vi klarer i alle fall å le og smile av slike hverdags-hendelser så det er vel håp for oss ennå.


This is a neverending story. Hubby woke up with even less feeling in his leg, but since he can lift the leg higher than before we recon it's a sign that he is actually getting better. It's hopeless getting any medical help here. I had to get an emergency appointment with the doctor today. I've had increasing pain in the kidneyarea over the last week. So I'm on yet another round of antibiotics. Again.
My lower back is playing up again, probably because of all the stress lately. I've lost some feeling in both my legs, unable to sit and quite a lot of pain. It's something I'm used to. The only thing that helps is lie down, eat painkillers, use icepacks and walk whenever I can. The only thing wrong with this regime is that the situation now is that I just can't lie down. So I keep on going, cry when I am alone and hope that things change soon.

The nice and funny thing that's happening now is that both Maia and Marte is loosing their teeth so quickly now. The toothfairy has to make quite a lot of trips here! I plan to serve porridge for the next four weeks here because there is not a lot of teeth left to bite with! I just have to take som pictures of them! It's nice to have this small dayly-life happenings to light up our lives right now.

3 comments:

  1. Dette var veldig leit å lese :-( Håper dere blir bedre snart!
    Skulle ønske jeg kunne hjelpe på en eller annen måte...
    Masse ønsker om en god bedring!

    Klem fra Beata.

    ReplyDelete
  2. hei. fant siden din ved en tilfeldighet.har selv hatt en mann med prolaps-det er da man lærer alt om det å være "pårørende".ddet er slitsomt!!! og som du sier man blir så redd ,kan man noen gang bli bra ?? etter ett år ble endelig min mann akutt opperet,fra den dagen har han vært helt bra!!Håper dere klarer¨å holde ut og at du også ikke er alvorlig syk . vet ikke hva jeg skal si annet prøv å ta vare på hverandre .det er ikke lett!!bruk alle vennene dere har ,be om hjelp. VENNER er som lys langs veien....De forkorter ikke avstanden men gjør veien lettere å gå. Håp er ett lite ord- det viktigste i verden . maj

    ReplyDelete
  3. Hei Tonje!
    Dette var litt av en histore!! Skjønner dere har veldig tøffe dager... Jeg krysser fingrene, og håper dere er på bedringens vei...

    Hvis det kan være til noen trøst, så kan jeg fortelle at symptomene til mannen din er som å lese om hvordan svogeren min hadde det for et år siden... Han ble til slutt operert (riktignok etter å ha gått slik altfor lenge....), og er idag helt bra!! Stå på - ikke gi opp!

    Sender over mange gode klemmer til deg, med ønske om god bedring!

    ReplyDelete

Thank you for leaving a comment on my blog!
Takk for at du legger igjen en kommentar i bloggen min!