09 October 2007

Grusomme dager 2 - Horrible days part 2

Nok en natt et passert og også mestparten av en dag. Natten var et sammenhengende mareritt med Stein som var i ekstreme smerter og jeg var oppe mestparten av tiden for å våke over ham. Vi er helt utslitte nå.
Jeg må ringe å avbestille kurset jeg skal holde i morgen. Det skjer med en hylgrinende meg i telefonen. Jeg er så trist for å måtte avlyse kurset. Både fordi jeg vet det var et fullstappet kurs med mennesker som har gledet seg lenge til å gå på kurs, og fordi det er det kurset som er det desidert morsomste å undervise. Men jeg skjønner at det rett og slett ikke går når man må bruke hele dagen og natten på å være sykepleier å sjekke at mannen ikke har sluttet å puste.
Vi ringer primærlegen og får time umiddelbart. Ny plan: Få tatt MR umiddelbart for å se hva dett er. Tumor? Prolaps? Hvor mye? Opererbart?
Nye tabletter. Vi får tre nye typer. Dette blir ellevte typen vi forsøker på en uke.
Hvis ikke det er noe bedring innen to dager skal han innlegges på sykehus.
Ang. situasjonen her hjemme så er jo helsevesenet i dette landet basert på betydelig innsats fra familien. Vil anta det er lettere å få meg innlagt snart, og da må de jo innlegge gubben for da er det ingen som kan våke og stelle ham.

Vel hjemme igjen ringer jeg for å få øyeblikkelig hjelp til MR. Øyeblikkelig hjelp på Sentrum Røntgeninstitutt innebærer tre ukers ventetid. Jeg lurer på da hva en vanlig time innebærer av venting jeg da!
Imidlertid så får jeg omsider tak i en av Guds engler her på jorden og som tilfeldigvis jobbet på det siste instituttet jeg ringer. Hun forstår umiddelbart at dette faktisk haster og får flyttet unna plass til han. I morgen skal han da på MR. Det blir en vanvittig grusom tur å ta, med nesten to timer i bilen, mye sitting osv. Men vi vil i alle fall få et svar.

Jeg er konstant dårlig nå.Har migreneanfall hver dag og store smerter i armene og ryggen. Det er så slitsomt at jeg kommer til å trenge flere ukers ferie når dette er over. Forbannet nok skjer dette midt opp i den travleste kurs-sesongen min og jeg håper jeg ikke må avbestille flere kurs. Dette er også den travleste tiden på jobben til Stein og jeg vet han har all verdens kvaler med å ligge her å ikke kunne ordne opp i praktiske ting som vedgår jobben hans.
Lille Maia lider svært oppi det hele og klamrer seg til oss på måter hun aldri har gjort det før. Jeg forsøker veldig å gjøre hyggelige ting med henne og få dagene til å virke normale. Men nå er hun engang en svært intelligent jente som umiddelbart skjønner at de overhodet ikke er normalt. Jeg gråter over å se henne så redd og engstlig hele tiden og takker Gud for at eldstemann er trygt plassert hos eksen og langt unna det kaoset vi har her nå.

Jeg er redd og sliten. Jeg er redd for hva resultatet av MR viser i morgen. Det er tøfft å skulle være stor og voksen og ansvarsbevisst når man egentlig føler behov for å bryte helt sammen og bare blitt tatt vare på og gråte i noen dager.

1 comment:

  1. Åh, kjære deg! Jeg blir så lei meg når jeg leser om hvor vondt og vanskelig dere har det nå...
    Skulle ønske det var noe jeg kunne gjort for å hjelpe!
    Håper det blir bedre snart, sånn at dere kan få normale tider igjen.
    Sender dere mange varme klemmer, og tenker mye på dere!

    ReplyDelete

Thank you for leaving a comment on my blog!
Takk for at du legger igjen en kommentar i bloggen min!