29 May 2007

Merkelig dag/ Weird day


Dette er en rar dag. En dag som ble så annerledes enn man tenkte den skulle bli. En dag som gir så mye tanker og følelser, glede og sorg om hverandre.
Det startet med at jeg fikk høre at pappaen til en veninne hadde dødd for bare en time siden. Brått og uventet. Man vet ikke hva man kan si når slikt skjer. Annet enn å vise at man er der hvis hun trenger meg. Det fyller meg med sorg å vite at hun har det vondt nå. Han døde så alt for tidlig.
Men livet går videre på et vis selv om tankene om henne fyller hele meg og har gjort det i hele dag.
Deretter dro vi og kjøpte oss en ny Volvo V70. Vi har sett på den lenge, vuderert for og imot og i dag tok vi avgjørelsen.

Så dro vi ut til et flyktnigemottak for å gi bort Maias gamle kombivogn, to barnestoler, en seng og litt annet. Det var som å bli slengt inn i en annen verden å komme dit. Det var et trist forfallent sted midt ut på bondelandet. Kvinner og menn drev hvilesløst rundt omkring. Nasjoner og relgioner i en utrolig mix. Noen snakket med seg selv, en tuslet rundt å sang, noen kvinner som var helt tildekket kikket inn i bilen min og på Maia som lå og sov med munnen på vidt gap og jeg forsøkte å gjøre meg forstått for å fortelle litt om vognen og skruene til sengen. Men de som var der snakket svært dårlig norsk og jeg vet ikke hvor mye de forsto. Men i alle fall så tror jeg at vognen vil komme til nytte der. Etter det jeg hører så står det ekstremt dårlig til der.
Slike besøk er ting som setter ting i perspektiv. En enorm takknemmelighet over hva jeg har i livet mitt, fyller meg.
Hjemme igjen får jeg høre at enda en veninne har mistet en som er henne kjær.
Hvor livet er sårbart! Man vet ikke hvor lenge man har det og det minner meg om å gripe dagen, gripe livet. Leve hvert sekund til det fulle, for man vet aldri når det er over.
Jeg sender min dypeste medfølelse til dere to som har mistet en dere har kjær.


What a weird day! A day filled with a mix of happiness and deep sorrow, thoughts and thankfullness over what life has given me. It started with a friend telling me that her dad had passed away one hour ago. It was shocking news because he was so young and healthy! What can you say other than letting her know that I'm here for her and that I'm thinking of her and her familiy. I fell so sad that she has lost her dad so early. He should have been around for years and years to come. But her loss fills me with grief and I feel so for her and her family.

But in a weird way life has to go on for us and the next thing we had to do was to go and sign the papers for the car we had decided to buy. A new Volvo V70. At last we are carowners to a brand new car. We're looking forward to get it in August!
After that we drove to a refugee center to drop off some babythings after Maia. The trolly, to babychairs, a baby bed and some other small stuff. Among them a whole lot of stuffed animals. It was a worn down depressing place to be, far outside any sivilization in an area with farmland and some small houses. Here, refugees of all colors and religion are stuffed togheter. I know it's a place with poor economy and I hope that the stuff we delivered there will come in use. Being in such a place really puts things into perspective. And I become extremely thankfull over the things I have in my life. Security, and my family around me every day.

Home again I get a message that yet another friend has lost someone close to her.
Isn't life fragile? It reminds me to seize the day and the moment. You never know when it is over.
My feelings go out to mye two friends this day.

4 comments:

  1. WOW........
    What a beautiful card Tonje!
    I love it!!!!!


    love Marja

    ReplyDelete
  2. Tyvärr är det livets gilla gång, vi föds å vi dör..Men det är så otroligt sorligt när något sådant inträffar. =(
    JÄttefint kort du gjort vännen! Härliga färger, fint upplägg å fin stämpel!
    Kram Petra

    ReplyDelete
  3. Your work is very detailed and beautiful Tonje. I really fell in love with this image and what you've done with it.

    ReplyDelete
  4. det kortet her var nydelig Tonje.

    og jeg er helt enig med deg i refleksjonene dine. Det er så alt for lett å glemme hvor bra vi har det. Mange ganger blir jeg skremt av sort/hvitt tenkingen mange har når det gjelder asylsøkere og flyktninger.

    ReplyDelete

Thank you for leaving a comment on my blog!
Takk for at du legger igjen en kommentar i bloggen min!