08 February 2007

Små og store mirakler

Jeg har fått oppleve mange mirakler i mitt liv, hvorav mine to barn er de to største. Min eldste datter måtte jeg halvveis rundt jordkloden for å hente før vi endelig kunne bli forenet i en gripende "fødsel".Den yngste datteren min ble til ved et mirakel og overlevde ved et mirakel. Men livet er full av små mirakler også.
Vi har en fireåring i huset som allerede har begynt å miste tennene sine. Og som sin store flotte storesøster på ni, så fikk hun de nye tennene opp, hulter til bulter. Ja, de kom opp på innersiden av gummen, på kryss og tvers.
Og vi så vel for oss åresvis med tannregulering, hvis det i det hele tatt gikk an å få rettet på elendigheten. Lite trodde vi på tannlegen som sa at de kom til å rette seg opp etterhvert. Det fikk liksom være måte på...
Men i dag, ved frokostbordet, med minstemann på fire på fanget, fikk jeg se de to hultertilbulter-tennene hennes stå side ved side akkurat der de skulle. Og jeg blir slått av det underet det jo er: Hvordan vet tennene hvor de skal bevege seg til? Hvordan har det seg at tennene som kom opp på baksiden av gummene, hvor det var stor og god boltreplass, valgte å bevege seg opp dit hvor tenner vanligvis står i munnen og plassere seg side ved side hvor det var så trangt som det kan få blitt? Hvor de må jobbe og slite for føden, bokstavelig talt, resten av livet?
Nå kan sikkert mange komme å påstå at tenner hverken har valgmuligheter eller evne til tenking. Noe jeg kan være enig i. Og det finnes sikkert veldig mange logiske svar på netopp dette. Men for meg vil det nå, og for alltid, være et stort mirakel. Jeg tror at for Maia minstemann er det også et mirakel "Mamma... når tennene ikke har bein og kan gå, hvordan kan de bevege seg da?"
Jeg blir svar skyldig.
Det er bare ett av livets mange mirakler det jenta mi, akkurat som deg, og storesøster!

No comments:

Post a Comment

Thank you for leaving a comment on my blog!
Takk for at du legger igjen en kommentar i bloggen min!