12 January 2007

Hverdag


Det er noe veldig deilig med hverdager og likevel så finner jeg meg i å drømme meg bort til ferie og fritid hver dag og hver natt. Jeg synes at mørketiden og vinteren har vært særdeles hard i år og jeg skulle ønske det var juni og jeg kunne pakke kofferten og dra avgårde til Kalymnos igjen. Tenk.. det er så lenge til jeg skal ned dit igjen. Jeg savner Rita, Giannis, Petroula, Georgia, Zois, Maria og George, ja til og med den sleipe gullsmeden og den enda sleipere broren hans!

Jeg ser det blir lysere og lysere allerede, men det er lenge til det virkelig er vår. Imens bruker jeg dagene til å trene og å lage kort. Jeg har blitt forespurt om å holde ni kurs i løpet av to måneder, så det blir fryktelig tett løp dette her!!Det er et pes, en pest og en plage av og til. Men når jeg står der å underviser, vet jeg at det ikke er noe jeg heller vil. Og hvis jeg får like gode tilbakemeldinger som sist.. ja da er hele dagen, uken og måneden reddet!!

I dag skle Maia og jeg ned fra barnehagen og hjem. Og det øsregnet mens vi var ute. Mens vi sto på toppen av bakken, klare for å kjøre utfor forsvant snøen foran øyene på oss! Det er så kjempemorsomt de få gangene jeg kan hente henne med stigakjelken i barnehagen og vi kan ake hjem. Det er jo bare nedover hele veien nesten. Vi storkoser oss, hyler som besatte nedover bakkene mens det går fortere og fortere og kommer hjem røde i kinnene av kulde og latterkrampe. Det er sånne små øyeblikk, dagligdagse ting som er så verdifulle synes jeg. både for meg, men også for Maia. Jeg er sikkert på at hun vil huske de stundene lenge etter at hun har blitt voksen.
Det er kanskje også noe av det viktigste vi kan gi våre barn. De små hverdagslige gledene som får dem til å kjenne spenningen ved å være til. En aketur fra barnehagen, snøballkrig, den første løvetannen, være med å lage pannekaker på en mandag og late som om man ikke innser at man må vaske hele kjøkkenet etterpå fordi det er pannekakerører fra taket og ut til døren. Det er jo tross alt disse små tingene som utgjør selve livet.

1 comment:

  1. Å så koselig det hørtes ut med aketur! Du har rett, det er slik ting hun kommer til å huske. Det er nemlig slike gode ting jer husker fra da jeg var liten, f.eks å krype opp i mammas fang sammen med en bok. Klem fra Line (Libbe på forumet).

    ReplyDelete

Thank you for leaving a comment on my blog!
Takk for at du legger igjen en kommentar i bloggen min!