27 November 2006

Maias juleønsker



Denne historien skjedde på lørdag, men fordi det er en så vakker historie ble den skrevet i bloggen min i dag i stedet.

Maia, fire år tror fullt og fast på julenissen. Vi har kjøpt bok til henne om nissen som vi må lese hver eneste dag. Hun kan den utenatt, men det gjør ingenting, vi må lese den likevel. Det er vel siste året hun vil tro på noen nisse, så det er noe med å bevare magien i det synes jeg. For magi er det når en liten jente tror så fullt på at julenissen vil oppfylle hennes ønsker. I alle fall noen av dem. Og den magien smitter over til hele familien.Det er nesten slik at vi har begynt å tro på nissen vi også! Det er deilig å kunne igjen kjenne igjen litt av den gode gamle julefølelsen man hadde som barn. Den tindrende lykkefølelsen man kjenner inni seg. Forventingene. Gledene. Den som bare kommer som små blaff nå som man har blitt voksen.

Og i dag var det julegrantenning på Vinterbro. Vi bestemte oss for å ta en tur. I avisen sto det til og med at nissen ville komme. Og Maia gledet seg så fælt at hun våknet halv syv i dag tidlig og lurte på om vi skulle dra snart.

Og endelig ved ettiden skulle vi dra.Og mens vi gjorde oss klare, kommer Maia med et hvitt ark og en fargeblyant og ber meg sette meg ned. For hun skal skrive ønskeliste til nissen og gi det til ham. Hun hadde først tenkt til å tegne ønskene sine, men det var så vanskelig at hun trengte skrivehjelp sa hun. Jeg synes jo det var en veldig god ide og satte meg ned med Maia stående høytidlig ved siden av meg for å diktere hva jeg skulle skrive. Og fra hennes hjerte til julenissen ble følgende ønsker skrevet ned;

"Kjære Julenissen"

Jeg ønsker meg dette til jul:

Et maleskrin
Gullark
My little pony
At Michelle, som er fjernadoptivsøsteren min i Kenya skal få strøm og en do
og at mamma blir frisk"

Hilsen Maia Charlotte xxxx xxxxx Langhus. 4 år"


Det var veldig vanskelig å skrive de to siste ønskene hennes. For øynene mine rant over av tårer og jeg ble så rørt. Det var da jeg skjønte at jeg kanskje som mamma har gjort noe riktig. At hun skjønner at jul ikke bare dreier seg om å få og få til seg selv. Men at det er andre ønsker som også er viktig. Det er godt å tenke på at hun tenker på Michelle, 3 år, som bor i en bitteliten landsby i Kenya og som ikke har strøm og do, eller noe annet for den saks skyld. Og hjertet mitt holdt på å briste når ønsket om at mamma skulle bli frisk kom. Ikke bare fordi hun ønsket det, men fordi hun også er preget av at jeg ikke er så frisk for tiden.

Maia fikk se julegrantenningen, hun ropte høyt på nissen for at han skulle komme, og hun hoppet av glede og var kjempeglad når han endelig dukket opp. Og etterpå, gikk hun høytidlig bort til han med konvolutten sin og leverte den. Og jeg håper så inderlig at nissen faktisk leser det han også. For kanskje gir det han også et litt annerledes perspektiv på julen. For julen handler ikke bare om gaver. Det handler om så veldig mye mer. Og kanskje måtte den en liten fireåring til for at vi skulle bli minnet på det.

1 comment:

  1. Dett var nydelig skrevet og tenkt både av mamma og av en fireåring. Du har nok gjort en god jobb med å få Maia til å forstå at gaver ikke er det viktigste ved julen.
    Måtte hun bare bevare disse tankene hele veien oppover. Det er så viktig i vår verden hvor vi bare kaver og maser og kjøper og kjøper. Har vi virkelig bruk for alt det vi kjøper?
    God førjul til hele familien!

    ReplyDelete

Thank you for leaving a comment on my blog!
Takk for at du legger igjen en kommentar i bloggen min!