22 September 2006

Bursdager og oppmerksomheter


I går ble jeg riktig så gammel. Hele 44 år. Og da jeg var veldig ung, husker jeg godt at jeg synes at 44 åringer var noen gamle kjerringer. De hadde liksom ett bein i graven allerede og var ikke til å spare på. Gamle i hodet var de også. Og gikk gjerne merkelig kledd. Og så så de alltid slitne ut.

Vel...nå er jeg der selv. Med en fot i graven, skal jeg tro meg selv. Småbarnsmamma, med tusen jern i ilden, grå hår i hodet og rynker. Utenpå.
Inni føler jeg meg mirakuløst nok ut som en sånn 25åring ennå.

I går var den store dagen hvor jeg gikk over til å bli 44 år. Jeg ble vekket av et seksstemt kor som sang "Gratulerer med dagen" for meg. Det er i og for seg et stort kunststykke i og med at det var kun tre personer som sang for meg. Men i og med at alle tre er de mest umusikalske personenen som Gud noensinne har skapt, så ble det seksstemt. Og jeg våknet opp med krampelatter og et gedigent smil om munnen over det synes som møtte meg og de lydene som skjærende trengte seg inn i drømmen min. Gubben, Maia og Marte kom togende inn med et brett med marsipankake, te og cola på. Stearinlys, pakker og kort.
Det var riktig så hyggelig, selv om jeg nå sitter fast i dynetrekket hver gang jeg står opp om morgenen grunnet noen marsipanroser som er gnidd inn i sengetøyet.

Og dagen fortsatte like god som den begynte. Med knallvær, noe som i vår familie betyr at man har vært riktig så god og snill hele året. (Hva gjorde jeg feil i fjor, da det var storm, flom og drittvær?)

Det er en god følelse å legge seg for kvelden når man hatt en sånn fin dag. Når man ligger der trøtt og fornøyd og føler seg omgitt av elskelige personer som vet om deg og som bryr seg om deg. Det er jo egentlig så lite som skal til noen ganger for å vise noen at man bryr seg. Og så betyr det så uendelig mye for mottageren. Slik som for meg i går. Som fikk ti bursdagskort, og 98 bursdagshilsninger på dagen min.

Men noen ganger trenger man bare én. En liten hilsen, helt utenom bursdager og jubileer. Som kommer overraskende. Helt uten annen hensikt enn å glede. Jeg forsøker å leve etter det selv. Men jeg burde være veldig mye flinkere. Fordi jeg vet så mye det betyr for meg selv å få en slik hilsen, så betyr det sikkert like mye for andre.
Kanskje er det akkurat den lille oppmerksomheten som snur dagen fra vond til god eller humøret fra tristhet til glede.

Så oppfordringen fra meg til de som måtte lese dette er i dag å sende en sms, eller en mail eller et kort til et menneske som du rett og slett vil glede bare fordi du er glad i det mennesket og bryr deg om det. Kanskje redder du noens dag i dag?

1 comment:

  1. Hei, det hørtes ut som dagen din ble fin Tonje. Og er det noen som fortjener det er det du! Håper ostekvelden med alle vennene dine ble bra, og at dere ikke måtte sitte med vinduer og dører oppe hele kvelden p.g.a. gamle Ole eller hva nå enn han het. Påminnelsen om å sende en hilsen til noen som ikke venter det, skal jeg også prøve å huske. Det er nok noen og enhver som trenger en liten oppmuntring i hverdagen.
    Og hverdagen den begynner i morgen med nok en lang og strevsom uke.

    ReplyDelete

Thank you for leaving a comment on my blog!
Takk for at du legger igjen en kommentar i bloggen min!